HEBRON, - Okkupasjonens nådeløse og sanne ansikt!

Inngang gamlebyen...you are watched!

I dag har jeg hatt en fantastisk dag! Sykkeltur og picnic i strålende sol og sommervarme sammen med de internasjonale og palestinske frivillige!!!! Kontrasten til forrig uke kunne ikke vært større.....da var jeg i Hebron i regn og iskald vintervind. Og dette var virkelig en tøff og nådeløs erfaring! Følte meg aldri helt trygg, atmosfæren var fylt av frykt og usikkerhet,  her var det ikke mye varme og kos, nei!! Jeg visste det jo før jeg dro, men hadde aldri så langt opplevd okkupasjonens ydmykelser, trakassering og tilhørende lovløshet så synlig og aggressiv!


Historisk har Hebron huset jøder og arabere side om side i fred og fordragelighet inntil 1920-tallet. Byen er knyttet til mye religion og tilhørende viktig persongalleri. Vil ikke bruke plass på det her, men settlerne er overbevist om at dette landet, området, er deres, gitt av Gud for evig og alltid! De bruker alle midler for å fjerne araberne en gang for alle! De har tiden på sin side og jobber krypende, systematisk og hemningsløst!


Jeg dro torsdag, hadde hele dagen alene , inntil Juan (Frankrike) og Ines (Argentina) kom i 20-tida. Det var både underlig og faktisk litt skremmende. Hadde ordnet et sted å bo, og etter hjelp fra flere og fram og tilbake, havnet jeg omsider i en liten butikk!!? Og gutten som hjalp meg sa at "her er det!" Skjønte ikke en dritt, ringte og fikk det overraskende bekreftet, - innehaveren i butikken hadde nøkkelen... merkelig...? Hanthala Guest House var nemlig ubemannet, huset var ellers ubebodd, det hadde hverken skilt eller nr., mao umulig å finne! Og standaren var slett ikke som lovet og det viste seg etterhvert også ganske tomt, ensomt og "akterutseilt!" Kommer tilbake til det. Men utleier og eier var en trivelig fyr, han kom med gass etter 10 minutter, og jobbet ellers for humane rettigheter (så og si umulig å oppnå) og i http://www.youthagainstsettlements.org/ (Mye info om Hebron her!), Han bisto blant annet i rettsaker, og når den arresterte ble løslatt, fordi det ikke fantes grunnlag, kunne friheten vare 5 minutter før israelerne igjen arresterte vedkommende. For i Hebron er nemlig palestinerne så og si "fritt vilt", også barn og ungdom! Men uansett, engasjementet til innehaverne forklarer trolig hvorfor gjestehuset var så anonymt, - det koster nemlig å yte kritikk og motstand i dette "landet"!

....spilte fotball, kom løpende og..."photo, photo.....!"

Vel, etter å ha flyttet inn, ruslet jeg inn i gamlebyen (bodde rett utenfor) Før bodde det 30 000 mennesker her, nå er bare 5000 tilbake! Settlerne, (ca 500) bor bla på takene i gamlebyen, den er delt og barrikadert, soldater på tak og hushjørner, interne checkpoints, 800 butikker som er stengt/fortrengt, 500 arbeidsplasser er tapt i turistnæringen, få mennesker i gatene og en ganske så trykkende atmosfære. Og trykket økte ved at alle pushet og skulle selge deg noe; barn, ungdom og voksne fulgt av historier om fattitgdom, produkter laget av mamma, israelerne har stengt butikken min osv, og de gir seg ikke med et nei.....Hala`s (nok, stopp) virker nesten etter et par gjentagelser....Det er så desperat og vanvittig - du føler at du skulle kjøpt fra alle og ender opp med ikke kjøpe noe som helst! For det er ikke bare vanskelig å velge produkt, men alle følger også med hvem du kjøper fra, hva du kjøper og om du har avvist dette øyenvitnet i første omgang. De kretser rundt og følger med deg, det er nemlig ikke mange turister lenger....Denne desperasjonen, fattigdommen og frykten i øynene var sterkt berørende og skikkelig fortvilet å oppleve.


Gamlebyen er som sagt delt i palestinsk og israelsk området, veier er barrikadert og inngangsdører til palestinske hjem er flere steder bak barrikadene. Det israelske området består av settlere på takene (ofte nybygg) og nybygg i okkuperte deler av gamlebyen. Settlerne har alle faciliteter som hører til et moderne samfunn og mange er kommet fra Brooklyn. Flere steder i det palestinske området er det nett over gatene fordi settlerne kaster søppel, vann og annen dritt ned på palestinerne. Og enkelte steder i gamlebyen bor palestinere og settlere rett ovenfor hverandre; -  da er hverken stein eller annet skyts uvanlig. Det er jo bare så sykt!!!!

drittkasting fra oven.....

I det israelske området, og i hovedgaten Shahada street, (bygd med internasjonal bistand for peace) har ikke palestinerne tillatelse til å bevege seg. Det innebærer blant annet at de får store omveier for å nå sin gravlund, tapte næringslokaler,arbeidsledighet og fattigdom. Og noen må faktisk bruke andres inngang og stige via taket for å nå sitt eget hjem!!

den eldre delen av Shahada street....stengt, tomt og øde......

Kvinnen i rosa er en av mange blokkert fra sin inngangsdør, du ser stigen? Det er bare helt vilt!!!

Men jeg kunne rusle en tur. Det var ikke kult! Helt folketomt, stengte butikker og selvfølgelig soldater....Jeg ble forfulgt i taushet av en  ca 200 m. Høyst ubehagelig! Og da jeg beveget meg "ut" gjennom et checkpoint som et lite "hull" i veggen ble jeg vitne til trakassering å ydmykende behandling av en gammel mann. Han måtte, selv om han innledende ikke adlød (det finnes litt motstand), åpne en slags bøtte med folie for å vise soldaten at det faktisk var mat i den som han sa.Stemningen var amper og jeg fikk spørsmålet "Who are You? som et bombardement! Hva skal man svare på sånt....???, som Odd Børrezen sier....

Virkelig effektivt!!!

Det var som sagt svine kaldt, men heldigvis fikk jeg låne litt varme av denne mannen (bildet over), Og mange flere kom til da jeg satte meg. Det var trivelig!!. Og lettet også litt på trykket.....Ungdommen som tok bildet inviterte meg deretter hjem på kaffe, så gjestfrihet, joda, det skal de ha! Og jeg ble med under tvil....Han kunne ikke et ord engelsk, ikke visste jeg hva som møtte meg der og det var noe med uttrykket hans...Og tvilen ble forsterket av de tomme bakgatetene, trappeoppgang uten lys og 5 etage. Men uroen forsvant idet mamman åpnet døra, puhhh......, kaffe ble servert og vi så bilder av gutten som 16 år stripset sammen med en 10-åring under arrestasjon av israelerne. De hadde kasta stein, han ble fengslet 1 år, men hendelsen gjorde ham ikke redd. Nå var han 19 og tjente 20 shekel dagen, tilsvarende 2 suwarma! Ikke rare greiene mao. Men leiligheten var stor, om enn mørk, vemodig og tom. Og kroppsspråket kom til sin fulle rett, selv om det var litt anstrengende i lengden. Jeg fikk meg imidlertid en overraskelse nederst i trappa. Gutten sprang i forveien, lukket utgangsdøra og ba om et kyss!!!! Jeg avslo selvfølgelig, hvorpå han grep meg ganske aggressivt og med et ganske så intenst blikk! Jeg vred meg imidlertid unna og kom meg ut! Ble litt småredd kan man si, han var ikke helt god han der...! Virkelig desperat, - helt sprøtt!! Men jeg fikk jo sett et privat hjem i Hebron...:0))) Og bilde under av mor og sønn forteller jo sitt....

...og de likte det....var fornøyde med bilde mener jeg, ka du tru?!

Vel tilbake på gjestehuset ble det ganske spooky. Slamring fra lukking butikker ca 17 (metalldører), mørket falt på, det regnet og vind, men ellers folketomt og øde...Det var liksom bare meg, kulda, tidvis  slamrende lyder og en taxi nå og da....Føltes ikke bra kan jeg love, holdt meg inne, lyttende i senga (holde varmen) og var kjempeglad når Jean og Ines kom :0)))
Da vi gikk ut for å spise 20.30 lå gata øde, alt var stengt - ikke et mennesket! Det er nemlig ingen som føler seg trygge her så de holder seg derfor inne etter stengetid.

Skjønner........??

Dagen etter hadde jeg avtalt guiding med Paulette - det var en fantastisk, men utrolig berørende, vonde og sterke inntrykk! Paulette er katolsk nonne, fransiscaner og jobber for organisasjonen CPT, christian peacemaker team, www.ept.org Organisasjonens slogan er "getting in THE WAY" og det er akkurat hva de gjør. Pulette tilbringer 3 mnd i Hebron, så en mnd hjemme for restitusjon og deretter 3 mnd. Hun er 72 år, sprek, imøtekommende og varm, et riktig vakkert menneske!!!

Lokalene til organisasjonen lå i gamlebyen og hun kjente jo alle!, - uhyre populær! Og hun viste og fortalte, det var så mange forjævelig historier om ydmykelser, manglende rettsikkerhet, trakassering, vilkårlige arrestasjoner, ekspropiering av eiendom og overgrep i utallige varianter! Du blir bare helt matt!!! Det er liksom ingen grenser for hva settlerne og israelsek soldater kan finne på ...!Og skiltet under på Shahada street (settlernes område) driver og legitimerer antagelig alle handlinger????   Se på dette!

Men tilbake til Paulette og organisasjonen. Deres arbeid innebar å være synlig og forebygge trakassering. De fulgte barn på skolevei, fulgte ambulanser eller sto ved checkpoints, moskeen på fredager før og etter bønnen, som observatører og ved å konfrontere soldatene med hva de faktisk gjorde; - hvordan de, som sivile, ville reagert på tilsvarende og hvordan de kunne forsvare og leve med det??? Paulett hadde så mange gode historier om dette!!!! Men poenget er uansett at palestinerne følte seg tryggere i deres nærvær, selv om det som tidligere nevnt slett ikke eliminerte faenskapen.

Checkpoint ved inngangen moskeen.........jeg måtte åpne veska......

Jeg kunne fortalt så mange historier, men velger en fra en landsby utenfor Hebron (husker ikke navnet). Landsbyen har et settlement som nabo og de har blokkert veien med store steiner slik at landsbyens innbyggere ikke kan kjøre der lenger. I stedet har israelerne gitt dem en humpete og dårlig vei, den slynger seg gjennom palestinernes eiendommer (tapt jordbruksland) og er selvfølgelig en stor og tidkrevende omvei. Cpt er i landsbyen hver dag, fordi settlerne kaster stein mot husene natterstid, skremmer barn på skolevei (de må gå forbi settelmentet og blir trakassert av både voksne og barn), kutting av vannledninger, kutting av trær, ja alt mulig!! Flere innbyggere har ikke maktet mer og flyttet, men mange holder fortsatt stand!!! 

Ungdommer i landsbyen, scooter og ridning :0)) I bakrunnen settlementet landsbyens skolebarn må passere......og veiene (palestinernes blokkerte vei, men raskeste) går parallelt....

...denne blokkeringen var fylt med jord og småstein, men kvinnene i landsbyen fjernet all løs masse om natten slik at skolebarna kunne passere....

Denne fredagen var det aktuelt å være tilstede, fordi settlerne, for et år siden. etablerte hva de kaller en utpost (tok et døgn å sette opp 4 brakker). Området er stjålet og ulovelig ( 15 palestinske familier eide området), og nå har de også begynt å be hver fredag på en ny høyde. Eieren av høyden og landområdet, en lege, fikk ganske enkelt beskjed om at han ikke lenger kunne bruke denne delen av eiendommen. Han gikk til retten, ble sendt opp til høyere instans, deretter tilbake til første instans, men ingen kunne avklare eller dømme....! Og hva kan du da gjøre????? I følge Paulette er denne måten å utvide settlementet og erobre nytt land høyst vanlig, ...step by step.... Og hun fortalte også at kun ett av 14 vannbasseng var igjen i landsbyen. Hele 13 var destruert av settlerne!!!! Så du skjønner...?!!! 

..det siste bassenget...

I tillegg må de pløye helt unødvendig for å bevise at landet er i bruk og blir stelt! Høyst unødvendig og tidkrevende i druedyrking...., men uten vil landet etter reglene kunne konfiskeres etter 2 -3 døgn!!!!!

Pløyd druedyrking med Settlement i bakgrunnen........

Nå er sikkert du som jeg sliten, det er så det holder og jeg kjenner at jeg igjen blir satt ut! Det var en utrolig sterk og deprimerende opplevlelse, jeg gråt mine modige tårerpå hjemvei mot Nablus, og det tok meg 2-3 dager før depresjonen ga seg!!! Virkelig heavy!!!! 

Jeg avslutter nå med noen få bilder og en siste kommentar.

Settlerkvinner lagde en lekeplass for settlerbarn (ikke brukt i følge Paulette) på okkupert del av gamlebyens chickenstreet (nå helt om og øde), SE NØYE PÅ DETTE!!!!!

Han viser stolt den lille butikken sin i gamlebyen, samtidig som nåtid og framtida er stadig minkene og fraværende turister.....

...gamlebyen dagtid, det er ikke mye folk her, nei.....

Checkpoint inne i gamlebyen, to "trumeler", masse piping og soldater som kontrollerer .....

Det er virkelig utrolig jævelig, vanvittig og vondt å oppleve okkupasjonens tyrrani og terror mot palestinerne! Og jeg er samtidig fri, kan reise og har mine rettigheter....DET ALLER VÆRSTE er at DET PÅGÅR KONTINUERLIG og at HELE VERDEN ER ØREDØVENDE DØVl!!!

5 settlere knivdrept utenfor Nablus.....og Palestinerne får tvert skylda !!!!!

Settelment ved en landsby utenfor Hebron som illustrerer settlernes sikkerhet og utilgjengelighet

Skulle egentlig skrevet om Hebron, men denne sinnsyke og deprimerende hendelsen får vente....For etter drapene på 5 settlere eskalerer konflikten over hele Vestbredden!


Lørdag 12 mars dro jeg som vanlig til jobb i Tulkarem, en halvtimes kjøring fra Nablus. Taxien tok en omvei, og forklaringen var "there is some problems". Vel framme fikk jeg vite at 5 settlere i settlementet Itamar var knivdrept samme morgen. Og 3 var barn! Itamar ligger rett utenfor Nablus, og har vært aktiv i støtte, ekspropriering av land rundt landsbyen Yanoun, og ikke minst trakasering av innbyggere og ødeleggelser av eiendom (du husker bloggen om Yanoun?).


Pga drapene var veien mellom Nablus og Tulkarem derfor sperret av en "operasjon", dvs soldater på jakt etter den/de skyldige. Og de er ikke nådige i sin framferd, et eksempel på dette under. Etter Hebron, som var utrolig tøft følelsesmessig, og denne hendelsen på toppen, var det en skikkelig utfordring å agere som en energisk og kreativ lærer. Men det gikk på et vis, studentene var nok en gang veldig fornøyd, men sliten etterpå - ja!


Vel, på hjemvei var "operasjonen" flyttet til strekket Nablus - Qalquillia så det gikk strake veien. Vi passerte 5 israelske, nyplantede flagg i veikanten, men ingen kommentarer i taxien....Jeg tror forklaringen på tausheten er at situasjonen var/er spent, og at ingen våger å si noe fordi man ikke vet hvem de andre passasjerene i taxien er...., hva de står for. Generelt er det lite åpen politisk debatt på Vestbredden. De som ytrer seg til meg sier de er krigstrøtte, har liten tro på politikere og vil ha fred! De fleste har liten til overs for Oslo-avtalen,  forståelig nok; den innebar bla oppdelign i områdene A;B og C, noe som har og rammer palestinerne hardt. Men det er en annen historie....vi må videre.....


Drapene skjedde altså en lørdag morgen, dvs på Israelerne (jødenes).sabat. Sabat er skikkelig hellig og innebærer at man som jøde ikke kan gjøre noe som helst....det være seg arbeid, trening, sosial morro osv, Og må du jobbe, taxi feks, er prisene 4-doblet (jævelig dumt å forflytte seg denne dagen i Israel, noen frivillige fikk en dyrekjøpt erfaring). Men viktigere i denne sammenheng er at tidspunktet for den bestialske hendelsen forsterker de følelsesmessige reaksjonene i Israel. I følge palestinerne var derfor søndag den 13 dagen for the big revenge, HEVN!!


Og ganske riktig,! Netanjao åpnet med å bekrefte at 500 nye settelments var lovelig og ønskelig i øst-Jerusalem. Israelerne innførte også portforbud i Nablus og andre byer fra kl 17. Det innebar at dersom du beveget deg mellom byene på dette tidspunktet, ville bilene destrueres. Og etter jobb søndag i Balata fortalte taxisjåføren at to familier mellom Nablus og Ramallah nettopp fikk oppleve dette; de ble stanset og bilene ble totalt ødelagt. Hva som hendte med menneskene vet jeg ikke...Men at det er harde virkemidler er det ingen tvil om,, infomailen under  illustrerer dette ytterligere:

Dear PH Volunteers,

Ø 12 March 2011 / 0200H, an unknown person stabbed and killed five members of a settler’s family in Itamar settlement, southeast of Nablus. Israeli Army currently carrying out a massive search operation in Nablus district. Curfew also reported in the villages around Itmar settlement. Roadblocks, intensive checking at CPs and violent acts of settlers anticipated in the West Bank and Jerusalem locations. You are advised to avoid the area until further notice and to be extra cautious and vigilant in the West Bank and in Jerusalem.                                                                                     

                                                 

Ø  Awarta CP, south of Nablus, remains closed until further notice.  

Ø  Possibility of spontaneous clashes between Israeli settlers and Palestinians remains. You are reminded to remain cautious and vigilant while in the vicinity of settlements in the West Bank.

Abdulhakim Sabbah
Director
Project Hope

Men landsbyene er absolutt mest utsatt under slike forhold. Jeg har fortalt om Yanoun tidligere, som ikke er enestående i seg selv, men mailen under bekrefter den pågående terroren!

---------- Forwarded message ----------
From: Pauline Nunu <pnunu@alqudsnet.com>
Date: Fri, Mar 11, 2011 at 5:17 PM
Subject: settlers polluting the Yanoun village well, Saturday, 5 March
To:

Dear all,

For your information, attached is an brief description of what happened last Saturday in Yanoun.

At about 12pm, a group of settlers came towards the village from the West side (the direction of behind the village). Rashed Murar the head of the village, called us about the coming. The settlers walked down to the well and proceeded to open the hatch. One or two of them took off their clothes and squeezed in. We (EAPPI) came down towards them and ask them to leave. We walked down the road and stood a distance from the well. We called to them a few times that the well was for drinking and they should not bathe in it. The settlers were in no hurry to go anywhere. One of them then came towards us telling us to go away. Again we calmly asked them not to bathe in the well and said that the villagers were asking them to leave. The man was quite aggressive so we walked away. Then the settlers decided to leave having finished polluting the village water.

According to Rashed about 60 cubic meters of water in the well was now perceived as polluted and undrinkable. The well will be drained and not used for drinking. Water will have to be purchased from a tanker for village use until the well replenishes itself in about 1 month’s time.

The settlers visits to the village is increasing on Fridays, Saturdays and Sundays especially when the weather now is better. In addition to the settlers group walking through the village, hiking groups from different parts of Israel protected by settlers from the Itamar settlements are usually also increasing in the spring season!

We have more pictures that we can provide if needed, and please do not hesitate to contact us for more information!

Thank you all and have a good weekend!

Pauline

-- 

Abdulhakim Sabbah
Director
Project Hop

Settlerne forurenser brønnen i Yanoun!!

Det er bare helt sinnsykt og vanvittig! Og det koster ikke settlerne en kalori å utføre slike handlinger! For ingen stopper dem, hverken IDF (som har ansvaret  for sikkerhet i område C hvor Yanoun ligger) eller andre!!! Internasjonalt nærvær og øyenvitner reduserer riktignok angrepene, men å eliminere totalt???


Men tilbake til de direkte konsekvensene av drapene. I landsbyen Awarta, nabo til settlmentet Itamar, og hvor familien til lederen av PH, Hakim bor, ble portforbudet innført lørdag morgen. Og hva som egentlig hendte kan du lese av følgende mail mottatt fra Hakim 13 mars:

Dear Freinds,

My village Awarta is under curfew since yesterday, the Israeli army has arrested more than 30 people up to now.

The Israeli army occupies my parents house since this morning and put all of my family in one room (they are only allowed to go to the bathroom and back to the room) and uses the second floor as a base for the solders and the roof as sniper posts.

I hope that my next email will have better news

Hakim
-- 

Spekulasjonene var selvfølgelig  mange etter hendelsen. Men palestinerne tok i utgangspunktet Israels beskyldninger med en klype salt...De får alltid skylda uansett, så medienes forklaringer bar de i første omgang ikke tillit til ;... "we will wait and see?"..." var deres respons. Samtidig reagerte de ikke minst på tre ting: Det ene var at tre av ofrene var barn! I følge Islam er dette en utenkelig handliing. Det andre som ikke stemte var at kun en mann var ansvarlig for udåden, - hvordan kunne det være mulig, gjennomføres? Og det tredje som var komplett uforståelig relatert til palestineres eventuelle ansvar var at drapene skjedde i et settlement! Alle vet jo at det er så og si umulig å entre et settlement for en palestiner...

Vel, diskusjoner og engasjement gjennom dagene gikk hånd i hånd med "daily life" og opplevdes på mange måter relativt surrealistisk. I går kveld hadde vi et møte på PH hvor politiker og medlem av Fatha, Nasser Jumaa var invitert. Han ble fengslet første gang som 15-åring, satt 3 år, og ble også fengslet av Fatha for sin kritikk av kourpsjon og krav om endringer. Etter den 2. intifadaen toppet han listen over Israels ettersøkte.Det var veldig interessant, vi var fri til å stille spørsmål, spennende med hans personlige og Fathas syn på bla på forhandlinger med Hamas om nytt valg etc. Må likevel fokusere på situasjonen her og nå, det er så mye dritt som foregår! 


Hakim fortalte rett før møtet  at soldatene nå, etter å ha rasert og ødelagt inventar, stjålet det som var av penger , hadde forlatt huset til foreldrene (bilder under). Når moren hadde lagd mat, hadde soldatene spist den. Broren var løslatt, men portforbudet opprettholdt. Siste nytt var at flere hundre settlere var kommet til landsbyen, og da møtet var ferdig fikk Hakim beskjed om at soldatene var kommet tilbake. I følge Hakim var soldatenes mandat å beskytte innbyggerne, men.........

.....det skjer ikke for ofte! Den "gode" nyheten denne kvelden var at israelere såvel som palestinere bekreftet at gjerningsmannen bak drapene var en asiatisk mann som jobbet og bodde i Itamar. Motivet for udåden var at en settler skyldte ham masse penger. Han hadde truet med drap og gjorde til slutt alvor av det. Offisielt (av myndigheter) er dette imidlertid ikke bekreftet, og portforbud, trakassering, terror, aresstasjoner og ødeleggelser pågår fortsatt.


Awarta har i skrivende stund fortsatt portforbud, og Hakim sendte følgende mail i morges:


Dear Freinds,

My brothers have been released and are back safely to my parents house,

 the settlers attacked some houses in the village last night.

 The village is still under curfew and the Israeli army is still searching homes this morning....

Så som sagt, det skjer mye forferdelig på Vestbredden akkurat nå, og trolig mye mer enn jeg kan fortelle. Nablus har også portforbud, og ingen våger seg mellom byene. Soldatene har forlatt checkpointne og settlerne rår både her og langs veiene. Tar du sjansen risikerer du angrep med steiner og molotowcoctails (vet ikke hvordan det skrives :0). Men uansett, demonstrasjoner mot delingen av Palestina ble gjennomført i alle større byer i dag. Undervisning ble kansellert, vi var med her i Nablus, og det var en flott opplevelse!!!

Avslutningsvis....jeg har det bra og spennende så det holder! Midt i smørja på et vis! Men jeg føler meg trygg og stortrives fortsatt! Så lenge en holder seg i byen er det uproblematisk. Men det er likevel ganske sprøtt, og også sterkt berørende, - det er bare så mange fæle,sørgelige, ydmykende og jævelige historier! 

DET ER IKKE GRENSER FOR HVA SETTLERE OG ISRAELSKE SOLDATER KAN GJØRE!!! GENERELT OG SOM HEVN. DET ER FAEN MEG DET RENE VANVIDD! DET HAR PÅGÅTT LENGE OG INGEN  STOPPER DEM!!!! GALSKAP SATT I SYSTEM, - KRYPENDE, YDMYKENDE, EROBRENDE OG INHUMANT! APARTHEID!!!!

Qalquilia.....nesten totalt innesperret av muren....

.Grafitti muren Qalquillia.....trenger vel neppe noen kommmentar....

Qalquilia, en liten by, ca 20 tusen tror jeg, og nok en historie! Jeg måtte bare tilbake, fordi kameraet gikk tomt for batteri forrige gang. Og her var det jo sååå mye å dokumentere!!! En ting er at byen nesten er totalt stengt inne/omsluttet av muren; - det er kun en vei inn /ut og selvfølgelig et checkpoint.  Men byen er også ganske isolert, ingen turistturer går hit, og mange virket bra fattige. Det var faktisk første gang jeg opplevde at barn tigget her i Palestina! Men søte og interesserte var de jo, og "photo, photo....????" De elsket det og det ble mange.....

......gutta boys, hit men ikke nærmere muren, nei, nei,....da skyter de!!!

Men nok om det. Da vi, Asra (Australia), Jeana (Sør-Afrika) og jeg gikk det siste, "ulovlige" stykket mot muren, kom en mann, vi hadde passert og hilst på, og inviterte på "sai" (skjai). Sai er en søt, god te (har lært å like), som serveres av alle overalt :0))) Han hadde et flott hus, satt utenfor porten med kompis og sønn og var well off, - gjorde god business innen aluminium. Så det var jo fint!  her sitter vi....med den utsmykkede muren ca 50 -60 meter unna.

Det som er så fantastisk her er ikke bare gjestfriheten, interessen og generøsiteten.  Du får jo også utrolig lett kontakt med menneskene som lever her og derved virkelig  tilgang til deres unike historier og opplevelser! Og disse mennene delte en masse......


I 1967, under 6-dagerskrigen ble hele Qalquillia deportert med lastebiler og busser. Mange dro til Jordan, og teller nå, med nye generasjoner, ca 40 tusen. Det sier seg selv at det er umulig for dem å vende tilbake til hjembyen....innmuret og avgrenset som den er. Men hva skjedde så med de andre?


Etter noen dager fikk de vende tilbake. Det som møtte dem var en utbrent og totalt ødelagt by, brent jords taktikk mao! Det var selvfølgelig en traumatisk og fryktelig opplevelse, og preger sikkert mange av dem ennå..., barna, deres barn osv. Men som mennene sa, - det var bare å brette opp ermene....Det fantes jo ikke noe alternativ! Qalquilia har derfor mange "nye" hus, samtidig som fine gamle hus står halvveis rasert, evig forlatt og trolig i evig forfall. Det er bare så trist å se.......men, som det meste, et varemerke og kejnnetegn du finner overalt i Palestina! 

....en gang bare så vakkert og fylt av liv.....

....gammelt og nytt om hverandre....og barn - ja de er bare overalt!

Men hva med MUREN? 
Den er av faktisk av mye nyere dato, var  ferdig i 2004. Og herregud, det er jo ikke lenge siden!!! Og merket vi det????? 
Den ble påbegynt under den 2. intifadaen,  og det tok 2 år å ferdigstille den. Israelerne eksproprierte nok en gang palestinernes eiendommer, dyrkbar jord og beitemark. Levebrødet ble med muren totalt utilgjengelig og er i dag disponert til en  skikkelig israelsk (kun for israelere) motorvei (alle veier, murer, gjerder, checkpoints, sikkerhetssoner osv er ekspropriert palestinsk land). Det sprøe og nesten surrealistiske er at du kan se biltakene noen steder i overkant av muren, og støyen - ja den får du faktisk gratis! Greie sånn.... Så på det lille som er igjen innenfor muren er utnyttelsesgraden høy!. De gjør faen meg det de kan, palestinerne, men det er jo bare så vanvittig hva de må tåle! Så inn i helvete STØGT!

SE PÅ DETTE!!! Ingen barn eller voksne våger seg nær muren (her jeg står), men de dyrker det de kan i tillatt avstand!

Da muren sto ferdig kom en haug med mexicanske aktivister og signerte sine protester med kreativ grafitti. Dette likte Israel dårlig, så de la bare rett og slett an og skjøt på aktivistene!! Noen ble faktisk drept! Og som ikke det var nok, de straffet også menneskene som bodde nær muren (som våre menn) dersom de ikke hindret folk i å tagge. Og disse mennene her hadde blitt straffet ja,....det er mange måter å gjøre det på! Det var derfor han faktisk innhentet oss og bød på sai........Man vet jo aldri hva tre damer kan finne på...???


Og så er det barna da, - og mitt hjerte blør!! For de er så åpne, vennlige og kontaktsøkende, samtidig som de har et drag, et trekk, en sårbarhet, hardhet, for ikke å snakke om øynene - som brønnen.....jeg vet ikke helt ordene....Men øynene er jo livets speil, og når jeg tenker på deres framtid.........????? Det gjør nemlig virkelig vondt noen ganger, samtidig som det er godt at det gjør det!! At jeg virkelig kjenner! Vi er så sinnsykt beskyttet der hjemme....., vi får jo egentlig ikke vite en dritt!!

Mye, mye mer er det å fortelle, tur nr 2 gav et solid inntrykk!! Men jeg må avslutte nå, for jeg skal nemlig til Hebron i morgen, og det blir a hard one! I Hebron er det etter sigende skikkelig heavy, her bor settlerne på takene i gamlebyen, det er interne checkpoints i byen og soldater overalt og ofte aggressive settlere!! Jeg er forberedt i den grad det er mulig, men du vet jo aldri hvordan du reagerer in real!!! De fleste blir veldig deprimerte....Men jeg MÅ jo bare dit!!!! Selv om det er drittkaldt og meldt snø!!!!! 

----gutta på markedet, - we love too!!!!

Legg til bildetekst

NOW!!!!!

YANOUN, terroren fortsetter!!!!

.....ca 4 år og høyst interessert og meddelsom!!!

Dette er historien om Janoun, en liten landsby ca 15 km fra Nablus. Janoun er delt i to, og øvre Janoun defineres av Israel som område C. Det betyr at Israel har det fulle administrative og sikkerhetsmessige ansvar, men også at de gjør som de vil!!!! Øvre Janoun er tilknyttet nedre med ca en km lang ubebodd vei omgitt av beitemark og fjell. Nedre Yanoun er definert som område B, dvs at palestinerne ruler.

Det siste døgnet har jeg, sammen med Jane (britisk frivillig), vært til stede som international "beskyttelse og øyenvitne". Landsbyen har siden 2002 hatt team fra  EAPPI, en økumenisk organisasjon. De samarbeider med landsbyens råd, og andre internationale organisasjoner. De har tatt ansvar for kontinuerlig tilstedeværelsen i landsbyen, (team er der for 3 mnd av gangen), og forebygger/begrenser settlernes trakkasering, ødeleggelser og trusler mot landsbyens innbyggere, eiendom og buskap. Men slutt er det likevel ikke!!!

Men la oss begynne med begynnelsen....I 1985 ble settelmentet Itamar etablert 10 km unna Yanoun. Gradvis  har settlerne erobret land fra palestinerne med våpen, bulldozere og nye gjerder, og alt med Israels stiltiende velsignelse. 

Øvre Yanoun, med settlernes Out-posts rett over hodet.....og på begge sider!!!

Utsikt fra trappa til det internasjonale huset, du ser nedre Yanoun nedi der...

Så hva skjer??? Før 1996 var livet i Janoun veldig bra og gikk sin skjeve gang som det heter :0)) Innbyggerne var ca 200, og familiene hadde gjennom evige generasjoner levd av sauehold, kuer, hester og oliventrær i fredelig eksistens med sine omgivelser. Navnet Janoun betyr nemlig rolig og vakkert, og var og er absolutt det!! Men i 1996 skjedde en endring: Settlerne kom inn i selve Janoun, de banket opp menn mens barna så på, truet og skremte kvinnene, knuste vinduer, raserte og brant oliventrær. De erklærte også at store områder og enger rundt Janoun var deres! 

Innbyggerne i Janoun ble selvfølgelig livredde og  klaget til den Israelske sivile administrajonen i Huwarra (checkpoint og sted utenfor Nablus). Her ble klagene registrert, blant annet at veier ble bygd over privat jord, at oliventrær ble revet opp med røttene, brann og ødeleggelser på privat eiendom, trusler og vold, - men det var faktisk også det hele....

Landsbyen opplevde aldri  at de fikk noen beskyttelse av noen, selv om sikkerhet i område C definitivt er et Israelsk ansvar. Siden 1996 ble innbyggerne utsatt for både daglige og mest nattlige ride,  her skulle det skremmes vekk en gang for alle!

SÅ, i 2001, kom settlerne fra Itamar!! De var utstyrt med traktorer og buldozere for å ødelegge og fjerne trær, plannere, og med våpen i hånd overtok de land og utmark. 

Volden fortsatte kontinuerlig fram til 2002, og helst på lørdager (sabbat). Mennene var maskerte, bar våpen, hadde hunder og hester. De fortsatte å banke opp menn, knuste vinduer og ødela vanntanker.Landsbyen ble etterhvert helt paralysert av frykt, og flere flyttet til slektninger i Aqubar (liten by), ikke minst av hensyn til barna.

Men i april 2002 maktet ikke lenger de siste seks familiene i Janoun å holde stand. "Det endelige "Slaget" sto om natten og settlerne  satte  fyr på landsbyens lille elektrisitetsverk, og derved også pumpen og vanntilgangen i husene !!! Nå ble forholdene så umulige at ALLE FLYKTET fra Yanoun (kun to brødre ble igjen). Dette VAR FØRSTE GANG i historien at settlerne hadde lykkes i å TØMME EN HEL LANDSBY! Og faktisk ikke bare palestinere, men også mange israelerer reagerte!!! Og derved omsider media! CNN, BBC og andre store mediaktører fokuserte hendelsen, det ble fete overskrifter, noe som bidro til at Israel, via IDF (Israel Defence Forces) sammen med internationale frivillige sørget for at innbyggerne gradvis kunne flytte tilbake.

I dag er det 3 - 4 såkalte ulovelig settelments kalt out-post på alle høydene rundt Yanoun, den nærmest 400m. Her driver settlerne landbruk og dyreavl, de er så nære at du kan se dem!! Og er de beskyttet? Og jada!

Og så var det meg, da, how do I feel? 

Jeg kom til Yanoon kl 10 om morgenen og var der hele dagen alene fram til kl 20. da Jane kom. Det var godt :0) Det første jeg gjorde etter at det internationalet teamet dro (vi var der for å avhjelpe vacans"vaktskifte"), var å rusle rundt i øvre Yanoun og deretter veien ned til nedre. Med mitt kamerea gjorde jeg det jeg kunne for å være synlig, et absolutt tilstedeværende internasjonalt øyenvitne, og var ute hele dagen!!! 

Det var en underlig følelse....! Lille meg alene for å passe på en hel landsby??? Den er riktignok ikke stor lenger, kun 38 beboere i øvre Yanoun, hvorav 9 barn. Men også en utrolig sterk og ekkel opplevelse av å bli iakttatt og overvåket til enhver tid. Jeg kan godt forstå frykten og uroen, kjente på den selv faktisk, og vet at settlerne til tider fortsatt kommer for å trakkasere/ødelegge. Deres favoritt  for tiden er å ødelegger "teltene" til sauene, slik at eieren må bringe dyrene fram og tilbake til landsbyen når det blir for varmt. I tillegg har ikke innbyggerne lenger tilgang til fjellene omkring, jeg fikk klare instrukser om hvor jeg kunne/ikke kunne gå! 

Men sauer og dyr skjønner jo ikke dette! Så konsekvensen er jo selvfølgelig tap av viktig utmark og beite, samtidig som iherdig gjeting er et absolutt must!!! Det hele var riktig heavy og for jævelig! Kjente raseriet, hadde skikkelig lyst til å..........

Gjeteren med sin hjord....

Menneskene i landsbyen var som ellers i Palestina vennlig, og det internationale huset trivelig...Barna var imidlertid sky og tilbakeholdne, og bilder var ikke aktuelt! Men den lille gutten på ca 4 år, øverst, oppsøkte meg utenfor det internationalet huset. Jeg leste i boka han viser og han snakket, gestikulerte, pekte og antagelig redegjorde for hendelser i Yanoun. Boka fant han veldig interessant, men kastet den bestemt fra seg da han fant en barnetegning av soldater med våpen. Men vi hadde et fint og langt samvær, og etterpå kom flere barn. De fikk tegnesaker og vi holdt på en times tid på trappa. Det ble muntert og hyggelig etterhvert, de prøvde ut grensene mine osv, og fikk også bekreftelser an mass på at negativ oppmerksomhet er bedre enn ingenting. Men da jeg traff noen av dem dagen etter, smalt det ikke et ord i dem.....

..lek og samvær utenfor det internasjonale huset....

Disse barna er ikke bare traumatiserte, men lever i konstant frykt og uro. I tillegg inngår de stadig nye relasjoner med skiftende internationale team som igjen forlater dem. Livet i øvre Yanoun er tøft og utfordrende, både for store og små, men barnas sårbarhet var absolutt til å ta og føle på!

Jeg kunne skrevet kilometer om denne landsbyen, mine møter med folket og mine følelser. Velger likevel å avslutte (langt så det holder ;0)), men vil absolutt minne om følgende: Tilsvarende trakassering og ødeleggelser skjer hele tiden i landsbyer i Palestina, har hørt om flere hendelser mens jeg har vært her. Det internationalet teamet i Yanoun reiser derfor også rundt for å være synlige vitner i andre landsbyer. Internasjonale øyenvitner og støtte til innbyggerne eliminerer dessverre ikke problemet, men erfaringer viser at det demper settlernes aggresjon. Men det er bare  ytterst få landsbyer som har permanent international tilstedeværelse. Og den daglige frykten, ekspropriering av land osv foregår i stillhet....Media er høyst fraværende!!!!

Det følgende til ettertanke: Etter hendelsene i Yanoun skrev en mann ved navnet Taàyush dette i den israelske avisa Haàretz: Transfer is`nt necessery a dramatic moment, a moment when people are expelled and flee their towns and villages. It`s not necessary a planed and velorganized move with busses and trucks loaded with people ,like in Qalquilia 1967. Transfer is a deeper prosess, a creeping prosess that is hidden from view. It`s not captured on films, it`s hardly documented, and it`s goinging on in the right front of your eyes. Any one who is waiting for a dramatic moment is liable to miss it has happend". Sitatet er hentet fra boka "Living with settlers" (min utheving)