Qalquilia.....nesten totalt innesperret av muren....

.Grafitti muren Qalquillia.....trenger vel neppe noen kommmentar....

Qalquilia, en liten by, ca 20 tusen tror jeg, og nok en historie! Jeg måtte bare tilbake, fordi kameraet gikk tomt for batteri forrige gang. Og her var det jo sååå mye å dokumentere!!! En ting er at byen nesten er totalt stengt inne/omsluttet av muren; - det er kun en vei inn /ut og selvfølgelig et checkpoint.  Men byen er også ganske isolert, ingen turistturer går hit, og mange virket bra fattige. Det var faktisk første gang jeg opplevde at barn tigget her i Palestina! Men søte og interesserte var de jo, og "photo, photo....????" De elsket det og det ble mange.....

......gutta boys, hit men ikke nærmere muren, nei, nei,....da skyter de!!!

Men nok om det. Da vi, Asra (Australia), Jeana (Sør-Afrika) og jeg gikk det siste, "ulovlige" stykket mot muren, kom en mann, vi hadde passert og hilst på, og inviterte på "sai" (skjai). Sai er en søt, god te (har lært å like), som serveres av alle overalt :0))) Han hadde et flott hus, satt utenfor porten med kompis og sønn og var well off, - gjorde god business innen aluminium. Så det var jo fint!  her sitter vi....med den utsmykkede muren ca 50 -60 meter unna.

Det som er så fantastisk her er ikke bare gjestfriheten, interessen og generøsiteten.  Du får jo også utrolig lett kontakt med menneskene som lever her og derved virkelig  tilgang til deres unike historier og opplevelser! Og disse mennene delte en masse......


I 1967, under 6-dagerskrigen ble hele Qalquillia deportert med lastebiler og busser. Mange dro til Jordan, og teller nå, med nye generasjoner, ca 40 tusen. Det sier seg selv at det er umulig for dem å vende tilbake til hjembyen....innmuret og avgrenset som den er. Men hva skjedde så med de andre?


Etter noen dager fikk de vende tilbake. Det som møtte dem var en utbrent og totalt ødelagt by, brent jords taktikk mao! Det var selvfølgelig en traumatisk og fryktelig opplevelse, og preger sikkert mange av dem ennå..., barna, deres barn osv. Men som mennene sa, - det var bare å brette opp ermene....Det fantes jo ikke noe alternativ! Qalquilia har derfor mange "nye" hus, samtidig som fine gamle hus står halvveis rasert, evig forlatt og trolig i evig forfall. Det er bare så trist å se.......men, som det meste, et varemerke og kejnnetegn du finner overalt i Palestina! 

....en gang bare så vakkert og fylt av liv.....

....gammelt og nytt om hverandre....og barn - ja de er bare overalt!

Men hva med MUREN? 
Den er av faktisk av mye nyere dato, var  ferdig i 2004. Og herregud, det er jo ikke lenge siden!!! Og merket vi det????? 
Den ble påbegynt under den 2. intifadaen,  og det tok 2 år å ferdigstille den. Israelerne eksproprierte nok en gang palestinernes eiendommer, dyrkbar jord og beitemark. Levebrødet ble med muren totalt utilgjengelig og er i dag disponert til en  skikkelig israelsk (kun for israelere) motorvei (alle veier, murer, gjerder, checkpoints, sikkerhetssoner osv er ekspropriert palestinsk land). Det sprøe og nesten surrealistiske er at du kan se biltakene noen steder i overkant av muren, og støyen - ja den får du faktisk gratis! Greie sånn.... Så på det lille som er igjen innenfor muren er utnyttelsesgraden høy!. De gjør faen meg det de kan, palestinerne, men det er jo bare så vanvittig hva de må tåle! Så inn i helvete STØGT!

SE PÅ DETTE!!! Ingen barn eller voksne våger seg nær muren (her jeg står), men de dyrker det de kan i tillatt avstand!

Da muren sto ferdig kom en haug med mexicanske aktivister og signerte sine protester med kreativ grafitti. Dette likte Israel dårlig, så de la bare rett og slett an og skjøt på aktivistene!! Noen ble faktisk drept! Og som ikke det var nok, de straffet også menneskene som bodde nær muren (som våre menn) dersom de ikke hindret folk i å tagge. Og disse mennene her hadde blitt straffet ja,....det er mange måter å gjøre det på! Det var derfor han faktisk innhentet oss og bød på sai........Man vet jo aldri hva tre damer kan finne på...???


Og så er det barna da, - og mitt hjerte blør!! For de er så åpne, vennlige og kontaktsøkende, samtidig som de har et drag, et trekk, en sårbarhet, hardhet, for ikke å snakke om øynene - som brønnen.....jeg vet ikke helt ordene....Men øynene er jo livets speil, og når jeg tenker på deres framtid.........????? Det gjør nemlig virkelig vondt noen ganger, samtidig som det er godt at det gjør det!! At jeg virkelig kjenner! Vi er så sinnsykt beskyttet der hjemme....., vi får jo egentlig ikke vite en dritt!!

Mye, mye mer er det å fortelle, tur nr 2 gav et solid inntrykk!! Men jeg må avslutte nå, for jeg skal nemlig til Hebron i morgen, og det blir a hard one! I Hebron er det etter sigende skikkelig heavy, her bor settlerne på takene i gamlebyen, det er interne checkpoints i byen og soldater overalt og ofte aggressive settlere!! Jeg er forberedt i den grad det er mulig, men du vet jo aldri hvordan du reagerer in real!!! De fleste blir veldig deprimerte....Men jeg MÅ jo bare dit!!!! Selv om det er drittkaldt og meldt snø!!!!! 

----gutta på markedet, - we love too!!!!

Legg til bildetekst

NOW!!!!!