Jeg MÅ bare skrive......debriefe på godt og vond

...for inntrykkene strømmer  ustoppelig på! Det er som et eventyr på godt og vondt! Først det gode :0)) Under ser du bilder av den ene klassen min i Tulkarem. De er studenter og skoleelever, motiverte og jobber som best de kan!

Noene av jentene / damene...

....og her noen av gutta :0)

Veldig kul gjeng, ca 15 stykker i alderen 15 - 24 år. De møter alltid selv om det regner. Noen av dem utfordrer meg riktignok på grammatikk (ikke særlig god der...) samtidig som de samme generelt har vanskelig for å føre en dialog med fulle setninger. Så "skoleflinke", ja, men det er faktisk praksisen de trenger! Og så har vi jo gjort en deal, da, for jeg jeg er jo ikke verdensmester i engelsk rettskrivning....  :0)) Da korrigerer de  meg, vi ler masse og alle lærer og gir i en gjensidig respekt og overenskomst , det fungerer kjempefint ;0)) Og sist lørdag hadde han i gul genser tatt med keyboardet sitt for å spille for meg! Det er jo rørende og vakkert! Jeg koser meg virkelig her, også med denne andre klassen, og lunsjen jeg får bli bare bedre og bedre!!!


Og så var det TUREN, da, med ca 40 barn fra flyktningeleirene ( 3 stk) og barnehjem i Nablus. Vi frivillige sto for arrangementet, økonomi og gjennomføring og det var utrolig vellykka og gøy! Stykket "Alice i Wonderland" ble spilt i flyktningeleiren i Jenin av Freedom theatre. Det var dyktig skuepillere, mye facinerende akrobatikk og god scenografi. For de minste ble det imidlertid litt for spennende og dramatisk til tider, men med litt trøst og luft gikk det bra.. Stykket handler om valg og  frihet, noe som er et veldig relevant tema her kan man si, og barna elsket det!!! Men noen av de mer konservative palestinske frivillige reagerte på vestelighet, at mann og dame danset "tett" osv. Og det er jo også interessant....

...etter forestillingen, så artig med photo...og nødvendig å lage et for girls only!!!

Det var imidlertid så vidt jeg rakk det!!! Reiste nemlig alene fra Tulkarem (hadde undervisning) og visste kun navnet på stykket. Og det viste seg å ikke være helt enkelt! For ingen i Jenin hadde hørt om det, så og si ingen snakket engelsk og JEG visste jo ikke hvor det skulle foregå????? Dette er en lang historie, gikk og vasa rundt uten mål og mening, men til slutt fant jeg en plakat, stoppet en drosje, fikk han ut for å lese, og så var jeg der, akkurat i det det begynte :0))) Yess!! Kjempefornøyd!!!

Busstur tilbake til Nablus.....energi, sang og glede så det holder! Mumtaz!

Og som ikke det var nok av det gode, i dag , uten aning har jeg holdt en forelening på Universitetet!!! Jeg måtte ta det på hæla, skulle jo bare på omvisning med en av min palestinske frivillige og delta i hans klasse. Men Læreren (veldig hyggelig) så sitt snitt i EU-forelsningen, - her har vi jo en ekte nordmann som kan forklare hvorfor Norge to ganger har stemt nei til EU! Det ble en halvtimes speach og også spørsmål! Mye kunne vært sagt, men tror det funka sånn høvelig....., De var i allefall kjempefornøyd og jeg hadde det utrolig artig!! Og universitetet var det ikke noe å si på!

Min frivillige Nazeeh i midten og en fotolus til venstre....;0))

Det er jo alltid mange andre viktige detaljer,  gode og herlige opplevelser, men tiden strekker ikke til. Jeg må ta det etterhvert.,,,, for nå må jeg fortelle litt fra foredraget på Project Hope i kveld.


Speekeren var Eng. Naseer Arafat, Mr. Arafat is in charge of the rehabilitation of the old city in Nablus. Han redegjorde for den historiske utviklingen av Nablus fram til i dag, illustrerte med et rikt billedmaterialet (noen aldri vist før), men også utviklingen av Vestbredden og Jerusalem. Jeg var litt bedre forberedt denne gangen, men berørt, ja!!! Det trengte seg langt inn i sjela for å si det sånn, det er bare så grenseløst! 


Siden 2002 fram til 2010 har det vært mer enn 40 angrep på byen!!! Vi så bilder av ødeleggelsene, steder jeg går i dag som er helt eller delvis rehabilitert/gjenoppbygget. Vi snakker skoler, moskeer, kirker, gamle, historiske flotte hus, såpefabrikker, boligblokker og øvrig infrastruktur som ble bombet sønder og sammen! I flere tilfeller ble folk evakuert, men mange ble drept, i noen tilfeller hele familier. For ikke å snakke om skader, alvorlige lemlestelser og antall fengslinger. Det var sterkt, det er ikke lenge siden, og jeg kjenner jo nå de aktuelle områdene. Og mye av byen er fortsatt under Israelsk kontroll!!! I tillegg til å være omringet av 9 settelments, er flere hovedveier og gater i byen regulert som område C. Det betyr at Israel kontrollerer og ruler disse områdene! Midt i byen!!! Så hvis palestinerne ønsker endringer i forbindelse med byutvikling, trafikksikkerhet (utrolig mange ulykker) ol, må de søke om tillatelse......I praksis er det kav umulig å skape en bærekraftig palestinsk økonomi med en fungerende, god byutvikling og effektiv infrastruktur. Israelsk strategi virker mao utmerket, de vet hva de gjør!


Jeg nevnte at Nablus er omringet av setteslment. Nå er det fredlig her og få konfrontasjoner.Men vi skal ikke mange årene tilbake, så hvordan tror du okkupasjon og barbari preger barnesinn og voksne?? Men selv om det er rolig her nå, finnes det diverse settelments rund landsbyene som stadig utsetter palestinerne for angrep og øseleggelser, For ikke å snakke om frykt! For 3 dager ble en landsby angrepet av settlerne, de satte fyr på biler, tente på hus og divers andre ødeleggelse. Dette kommer ikke i media, men tro du meg, det foregår HELE tiden! Onsdag reiser jeg til Januun, en visstnok vakker liten landsby, for å bidra til international tilstedeværelse som øyenvitne. Jobben er å være synlig for settlerne. Erfaringsmessig er dette et ganske effektivt virkemiddel for å begrense settlernes aggressive og destruktive aktivitet overfor palestinerne. Intenationale har vært stationert der kontinuerlig for Years, og jeg skal være der (alene om dagen, Jane kommer om kvelden) inntil et nytt internationalt team overtar torsdag. Dette blir en absolutt ny opplevelse, spennende og trolig utfordrende og jeg gledere meg/ er spent! Mye mer kunne vært sagt, men det blir for  mye nå... Du får smøre deg med tålmodighet ;0) Nå er det tid for litt arbaisk lekse og deretter be ready for nok en aktiv dag! See you!

,,,,en ukomplisert avslutning, Maten er virkelig av det GODE :0))))

MARHABA, - Møter - avsjed, kanselleringer, og kontinuitet.....

Avskjedsfest for Fantastiske Genevi`-e`ve, gestikulerer i midten - reist  i dag :0(  Ellers: David med ryggen til, Asra og Delighla

I dag reiste Genevi-e`ve, uhuuu!!!!, - Fantastisk søt, engasjert, sosial, klok og hyggelig dame på 63! Hun har vært i Palestina 5 ganger og i Nablus 3, og MÅ bare tilbake.... hver gang!  Bor i Lill/Frankrike og jeg er heldigvis hjertelig velkommen :0)) Et utrolig vakkert menneske! Men uansett - vi er begge veldig gira på å møtes her igjen til neste vinter!!! Så vi får se.....


Et plaster på såret er at to artige venninner av henne på samme alder kom sist uke. De blir i 3 uker, og særlig Annie og jeg har det artig sammen (kan noe engelsk)! Og for 2 dager siden kom Delighla, 24 år, og fransk. Jeg inviterte henne omgående til å bli med til Samaritanenrne og vi hadde det kjempehyggelig ( måtte jo ha litt til avskjedsfesten må vite!!!) Soldatene på checkpointet styra riktignok litt, men jeg kjenner nå at jeg begynner å bli litt mer komfortabel i disse situasjonene. Det er helt sinnsykt hva de kan spørre om! Og teite oss hadde ikke forberedt oss, Samraritanerne bor jo  i en landsby på Israelsk side. Men siden de er gode venner med palestinerne, hadde vi ingen tanker om å bli stoppet. Det hele gikk imidlertid strålende! Og pga tidsnød tok vi drosje tilbake - da fikk vi en slags kake av disse soldatguttene, .........-  Delighla mente det var en  slags flirt, - ....så da så?

Delighlia and......Nablus i bakgrunnen

Her er det fortsatt ikke noe hvilehjem, det skjer noe spennende og interessant hele tiden :0)))  Heldige meg!!! I det siste har jeg hatt mer fritid, og det er faktisk utrolig deilig :0)) Trives selvfølgelig med all undervisning, utfordrende og artig, men kjenner at det er ganske greit med noe kansellering for å si det sånn.....I går tok jeg derfor turen til Jerico sammen med Asra. Hun er også veldig søt (det er virkelig mange flotte folk her), er generøs, engasjert, har et hjertelig humør og deilig latter! Asra er lærer, virker dyktig, er opprinnelig flyktning fra Irak, via Iran, flere år i Pakistan  for endelig - i en alder av 15, å bli en australsk statsborger. 


Det var så morro å bli enda bedre kjent med henne, og vi hadde en herlig tur sammen! Vi ble riktignok snytt så det holdt, men drit i det! Jerico er jo bare så vakker, masse historie ( Jesus, hellig vann, jeg har vasket meg og drukket av det....totalt renset, hellig????, apostler, ruiner, 2000 år gammelt tre osv) og Dødehavet. 


Men det siste var en nedtur!!! Jeg hadde faktisk tenkt å bade, men i det vi kjører inn til stranden sier taxisjåføren at det koster 40 shekel  i inngang!! Og hvorfor??? Jo, fordi palestinerne må betale skatt til Israel! Etter den 2. intifadaen (2003)har Israel, som tidligere nevnt,  tatt full kontroll over alle grenser. Det betyr at de også har frarøvet palestinerne deres  frie adkomst og glede over Dødehavet. Dette likte vi mildt sagt dårlig! - Masse turistbusser, israelsk og vestlig kutyme, grådighet og utbytting, nei - vi betaler ALDRI!!!! Så den gang ei, - skal det bli en mineralrik svømmetur oppå vannet må det bli fra Jordan ;0))

Dødehavet - snart historie? Det gjelder å smi, - palestinske ansatte i en lønnsom Israelsk turistmaskin på palestinsk jord!

Skilt på Dødehavets og okkupantenes parkeringsplass. ......kiss me a...!!!!

I dag har jeg vært i Quilqilya (kanskje skrives det sånn?) og det var veldig spesielt. Byen er nesten helt innelukket  av muren, ligger selvfølgelig helt på grensen til Israel, og er lite besøkt av utlendinger. Da kan du jo  jo tenke deg, meg alene på en fredag (dagen for bønn og menn)!!! Men byen var mindre konservativ enn Nablus - livet gikk faktisk sin vante gang både før og etter bønnen. Men fordi jeg var så "sjelden", ble jeg tidvis totalt omringet av søte, nysgjerrige, men også ganske påtrengende barn og ungdommer! Og som ellers, - gutter! Satte meg feks for å hvile litt og så etterhvert ikke lenger sola for bare folk! 


Men veldig hyggelig er det jo, knepet er å ta det som kommer! Men også litt underlig! Quilqilya er nemlig rolig, men virker både fattig og ser ganske så herja og sliten ut. Samtidig viser folket sin palestinske generøsitet og gjestfrihet så det holder! Og ungene! Ja, de er overalt, -  de er mange og VIL ha kontakt! Og de gir seg ikke med det første! Dette var ganske så betagelig i Quilqilya. 


Men når jeg gikk dem i møte ble det både artig, interessant og kunne avrundes.....for de var/og er jo egentlig bare så sultne!!!! De har jo bare vanlige menneskelige behov! Og i likhet med andre palestinske barn, er de mer eller mindre preget av okkupasjonen og Israels herjinger, intifadaenes nådeløse konsekvenser og ofre! Alle har jo slekninger (far, bror, onkel), eller noen de kjenner som er i fengsel, drept, skadet ol. Det er faktisk et stort og erkjent promblem i Palestina at mange barn og ungdom på forskjellige måter er ute av kontroll, spesielt i campene og fattigere strøk.  Problemene og utfordringene de reiser sees i sammenheng med at traumatiserte foreldre ofte ikke makter å ivareta dem. I tillegg til store barneflokker er det jo også sliik at barn over 8 år faktisk har opplevd den 2. intifadaen....Gutta mine i Balata camp feks! Så evne til konsentrasjon og læring??? ......Må tilpasses ja! For ikke å snakke om manglende grenser og respekt for egen og andres integritet...Men herlige, - JA!!


Men åkke som, jeg må tilbake til Quilqilya fordi batteriet i kameraet knela, og det var bare sinnsykt irriterende! For her var det litt av hvert kan man si! Men ble  invitert på te til mannen under som eide kaffe/tesjappa, var boss og passet på alt, kona også!!! Ganske fornøyd med seg selv rett og slett, til tross for hjerteoperasjoner, diabetes og jeg vet ikke hva.....Han sa bla: Et liv uten kone er som 50 når du tar bort 5....Ser nå at den gjør seg bedre på engelsk ;0)

The Boss :0))

Quilqilya, blant annet...

Må gi meg nå, i morgen er det 2 klasser i Tulkarem og deretter tur til Jenin (vårt arrangement med barn fra leiere og barnehjem) Vi skal se teaterstykke "Alice i wonderland", vi tror det blir en fantastisk opplevelse for disse barna! For ikke å snakke om oss :0))) Gleder meg masse!!!

TO EXIST IS TO RESIST!!!!

Project hope sine lokaler

I går, i Prosjekt Hope sine lokaler, redegjorde Mr. Dawood Hamoudeh from  www.stopthewall.org ,The grassroots anti-apartheid wall campaign for Israels strategi vedrørende Vestbredden fram til 2025. Materialet bygget på tusenvis av tilgjengelige, men i mengde, nesten utilgjengelige dokumenter. Det var faktisk ganske så sjokkerende! Jeg ble nesten helt stum, trodde nesten ikke det jeg så og hørte! Riktignok vet jeg en del, kjenner jo på det her og hører historier....Men det som foregår nå, med all dritten det innebærer for palestinerne, er ikke annet enn ledd i en gjennomtenkt strategi for en apartheidstat! Altså Apartheid i rendyrka form!!! Omtrent en blåkopi av situasjonen i Sør-Afrika slik vi kjente, og bidro til å bekjempe den.


Det var utrolig mye informasjon/diskusjon, vi holdt på i flere interessante og kalde timer (ingen fyring), og heldigvis skal Dawood sende powerpointen på mail. Ikke fått den ennå, men noen hovedtrekk husker jeg. Foredraget var tredelt, situasjonen i Palestina i dag, stop the wall opprinnelse/organisering, og Israels strategi. Akkurat nå er jeg mest opptatt av Israels langsiktige strategi, og som Dawood sa, den er viktig å kjenne for å agere smart og funksjonelt.


Pr idag er all infrastruktur som vann, strøm, veier, banktransaksjoner, import/eksport og muren/grensene kontrollert og drives av Israel. Og turismen, ja den skal de på sikt også å ha all fortjeneste av. Dette genereer, og vil ytterliigere genereere enorme inntekter til landet!!!!! Og mye vil ikke bare ha mer! Her snakker vi fullstendig utbytting!


Vannet: Israel har stjålet vannet på Vestbredden! Palestinerne disponerer nå bare 10 - 12% av vannressursene! Dette betyr at den nordlige delen av Vestbredden, som i all tid har vært spiskammerset, ikke lenger kan drive jordbruk pga vannmangelen. Konsekvensen er fordrivelse og arbeidsledighet/fattigdom, men ikke minst at det palestinske markedet alene utgjør 30% av Israels produksjon og eksport av jordbruksvarer, selvfølgelig på Israels vilkår.


Mye av vannet er i tillegg ledet til Jordandalen. Dette er definert som militært område, og er ikke tilgjengelig for Palestinere uten klarert identifikasjon. Her drives et intenst og effektivt jordbruk, og pga manglende skoler (lang og kostbar reisevei) utgjør barn ca 70% av arbeidskraften. 


I tillegg er det ikke lov for palestinere å bygge egne vann/kraftverk på Vestbredden. 


Strøm: All strøm kontrolleres av Israelerne. I internasjonale forhandlinger er det faktisk Norge som betaler mye av regningen. Det investeres i strømmålere som innebærer at du må betale før forbruk. Dette er et kjempeproblem, fordi palestinerne bevisst holdes på et nivå "sånn passe" over sultegrensen. Vestbredden og Gaza er faktisk bestemt til å være lavkostland, dvs at lønna utgjør under halvparten av hva du kan tjene i Israel. Og tilgangen til dette markedet er virkelig svært begrenset. Så arbeidsledigheten er høy, det er vanskelig å få jobb relatert til utdanning (mange ferdige studenters mål er flytte til utlandet, betyr tap av kompetanse), lønna er lav og betalingsevnen jevnt over liten. I følge Dawood Hamoudeh er prebetaling av strøm tatt opp med Norske myndigheter og endringer er på gang....Han var slett ikke misfornøyd med oss!
Men - vi må følge med!


Bank: Alle transaksjoner går via Israelske banker. Selv når transaksjonen er mellom palestinske banker må den først innom Israel. Disse transaksjonskostnadene generer store inntekter til Israel.


Veier: Veier er også her viktig infrastruktur, og koster masse! Mye av pengene kommer fra ulike land som "aid for Peace" eller noe lignende. Nytale gir makt!!! Strategien går ut på å bygge egne veier for Israelere, det er mange allerede, og det endelige resultatet er en inndeling av palestinske områder i klassiske bantustaner. Veiene skal ha mur på begge sider av sikkerhetshensyn. De palestinske områdene skal igjen knyttes sammen med tuneller. Konsekvensen er uansett at de palestinske områdene blir ytterligere adskilt. Pr. idag er omveiene allerede mange, store områder er regulert til militære, - kalt sikkerhetssoner, og bevegelser og reiser kan vilkårlig stoppes på checkpoints og flying checkpoints. Får Israel det som de vil blir det å ta seg fram til nærmeste by (lege, sykehus, institusjoner osv) ta vinter og vår. Murer og tuneller vil påføre palestinerne store omveier, - visuelt ser det bare helt for jævelig ut!


Import/eksport: Palestinerne kan bare eksportere til Israel og all import/eksport er kontrollert av dem. Så uten vann, begrenset strøm, masse gebyrer for transaksjoner og begrenset markeder - hvordan skape en bærekraftig økonomi? Hvordan eventuelt opprette en egen stat! Hva er det de egentlig snakker om i de internasjonale forhandlingene???? Uten reversering og endringer på disse områdene er det hele jo bare som å pisse i havet!

My gate :0))

Muren: I Israels nytale er det ingen mur! Det er nemlig et "gjerdet" som tjener alles sikkerhet. Det interessante er at alt som bygges; mur, strøm. veier, kraftverk, vannverk, checkpoints osv bygges av private entreprenører og underleverandører! Dette gir arbeidsplasser og inntekter for mange i Israel. I tillegg drives alle checkpoints av private vaktselskap. Dette er en klassisk variant for å bygge lojalitet, du godtar og aksepterer prosessen fordi det er ditt levebrød!


Turismen: Jerusalem og Bethlehem er en magnet for pilgrimmer. Planen er derfor å mure byene inne, og arrangere bussturer tur/retur til de hellige stedene fra store hotellanlegg på israelsk side (de er i gang og her skal du kunne få alt hva hjertet måtte begjære!). Og checkpointene skal være egne og tilrettelagt for turister (en slags turistattraksjon i seg selv). Slik vil Israel, hvis de får det som de vil, også frarøve palestinerne disse verdifulle inntektene!!!


En annen viktig strategi er at Israelerne har sørget for at alle internasjonale aktører i bistanden "Aid for Peace" kun diskuterer og forhandler på sitt område,  Norge feks i utvikling av strømteknologi. Dette gir i beste fall en fragmentert og utydelig oversikt over hvilke konsekvenser de enkelte tiltak får for palestinerne, Hva som egentlig foregår, mao en splitt og hersk-strategi!


Til slutt, dette er som sagt bare en del av det jeg husker.... Tall, prosenter osv har jeg ikke ikke i hodet. Men all byggeaktivit foregår på ekspropriert palestinsk land, så landområdet fra 1967 krymper som ull i en hvitvask. Dette gjør meg både lynende forbanna, men det virker også ganske fortvilende og deprimerende. Israel har riktignok ikke kommet så langt de ønsket (strategiplanen)  både av innenrikspolitiske skifter og den internationale situasjonen. Men, og det er et stort MEN! De fortsetter sakte men sikkert!!!


Stop the wall jobber på på flere nivåer, - grasrot, organisasjoner, mellomnivå og direkte mot politikere, både her og internasjonalt og er en ikkevoldelig organsisasjon. Når de ser på Palestinernes historie og utviklingen forøvrig, de arabiske landene og internasjonalt, er de optimistiske! De er ikke ikke i tvil om hva som må til: Grasrot og folkebevegelse i Palestina og i andre land og press på Israel utenfra - kamp mot Apartheid og boikott av Israelske varer! De ukentlige demonstrasjonene foregår pr i dag i 7 forskjellige landsbyer, det vil bli flere :0))) og hovedslagordet er:

 TO EXIST IS TO RESIST!

for disse barna fortjener vel også en framtid etter menneskerettskonvensjonen, eller hva?

her we come....

Elsker å være her, men kjenner savnet av dere nå.....

Her fixes alt :))

Har hatt to flotte dager etter demoen, selv om været i dag har skiftet til heavy rain og vind :0( Lørdag var jeg uten palestinsk frivillig (oversetter) i Tulkarem, to klasser og det funka strålende! Jeg visste ikke helt veien, fant stedet, og fikk vite at jeg kom for tidlig av disse folka på bildet over. De bød på te og sitt ned og var utrolig interesserte og søte. De driver en familiebedrift rett over gata for senteret jeg jobber og hit kommer alle som har behov for å reparere mekaniske og andre ting. Det meste forgår på gata, kona sitter og ser på, far og sønn jobber (mest far) og smil og latter sitter løst! Oppi all morroa og arbeid kommer også historier, ønske om fred og at det også for denne familien har vært umulig  å besøke slektninger i Gaza på mange år. Etter den 2. intifadaen, 2003 er utreise av Vestbredden så og si umulig. For ikke å snakke om å komme inn og ut av Gaza! For tiden er dette også svært vanskelig for utlendinger! Og spør du soldatene om hvorfor, så er svaret palestinerne får "no", en avfeiende håndbevegelse og "go home". 


På veien tilbake til Nablus var det plutselig soldater i veien og full stopp i motsatt kjøreretning. Dette kalles flying Checkpoints, dvs at de plutselig bare flytter seg ut av det offisielle Checkpointet. Og de som da sitter i den lange køen som oppstår har ikke mulighet til å vite hva som foregår; er det en ulykke, flying checkpoints eller hva.......? Når jeg spør palestinerne om hvorfor de gjør dette er svaret ganske enkelt:  for å skape trøbbel for oss, plage oss! Så kontrollert uforutsigbarhet er et av okkupantenes langsomtvirkende, men konstante og effektive virkemiddel. At fortvilelse og oppgitthet likevel må gi tapt for palestinernes livskraft, håp, gjestfriheten og interessen for livet og gleden er ikke bare fantastisk! Det er virkelig beundringsverdig, vi og vår kultur har mye å lære!!!

Swarma, kebab, suppe, grønnsaker, diverse suser, brød, oliven  mm. - så deilig! Mor og datter Arejee.

Vel tilbake i Nablus sto besøk til den første familien jeg traff her for tur (bildet over). Full fart oppover trapper og bakker og inn til et nytt og fantastisk møte og middag. Og de er jo bare så interesserte og generøse; som Arejee sa, "you are one of the family now, we missed you so much!" Og ungene bare strålte om kapp da jeg kom! Skal ikke mye til her for å skape glede! Batteriet tok imidlertid slutt, men i huset bor mor og far, 4 voksne barn hvorav 3 av dem tilsammen har 13 barn! Så det er folkerikt og bussy, inn og ut og overalt og alle vil delta og konversere. Og naboer og venner kommer og går....Så etter 4 timer måtte jeg melde pass, overmett og trett, men det er ikke lett! De vil liksom ikke slippe deg....Men veldig trivelig var det, og politikk ble det også rom for.


I dag, søndag, er jeg også riktig fornøyd, både med livet og meg selv. Jeg har hatt min arabiske time, kjørt tre klasser og i tillegg hatt min første time som yogainstruktør for de frivillige på huset. Det siste var ganske utfordrende, mangler jo masse engelske ord for å forklare...Men det gikk jo ikke så aller værst, de var i allefall fornøyde og vi kjører videre neste uke :0) I morgen drar jeg nok engang til Bilìn for å hente jakke og telefon. Det tar hele dagen, så jeg har kansellert en time og vil være tilbake til foredrag med Mr. Dawood Hamoudeh from  www.stopthewall.org The grassroots anti-apartheid wall campaign. Gleder meg! 

Grafitti i Bilìn

Og så til slutt, - kjenner godt at jeg savner dere, og spesielt gutta mine - Stian og Eirik. Men jeg vet jo at de og dere har det bra, og selv kan jeg jo ikke klage! Så det "får stå sin prøve" som fru Pedersen sa, men rart med det...

Demo Bilìn, Sterk opplevelse! DET STINKER!!!

Vi er i gang.......

Men først, hvor skal jeg begynne......kanskje med byen Bilìn og bakgrunnen?..Jeg prøver det ;0) Bilìn er en liten landsby, ca 20 min kjøring fra Ramallah. Landsbyen ble for 6 år siden fratatt masse dyrkbar jord og utmark gjennom israelsk ekspropiasjon (dette skjer flere steder og hele tiden på Vestbredden). Israelerne satte opp en ny mur/ gjerde og stjal ikke bare palestinernes land, men også deres inntekter og livsgrunnlag (mange er bønder). Siden den gang har det vært ukentlige demonstrasjoner på fredager etter bønnen, - mot okkupasjon, ekspropriasjon, mot settlements og apartheid. I dag var det 6-årsjubilem for demonstrasjonene, og Hannah, Asra og jeg dro. Vi møtte Corraly i Ramallah. Hun jobber for ISM (international solidarity movement), og har vært flere uker i Hebron. Hennes jobb er å beskytte palestinske barn på skolevei, eskorter andre ved behov og være til stede og i front som øyenvitne. Hebron er meget spesiell, settlere på takene i gamlebyen, konfrontasjoner og masse militære og interne checkpoints. Det er et tøft sted, følelsesmessig hardt arbeid og de fleste blir deprimert etter et dagsbesøk. Men mer om det siden, nå er det Bilìn som står på agendaen. Sist fredag ble tre palestinere arrestert.

Fra Ramallha dro vi med taxi, avtale tur/retur, men alle veier var stengt med veisperringer og israelske soldater. Sjåføren var helt med, vi prøvde 3 veier, vi viste pass, argumenterte osv, but no way! Men føtter hadde vi jo :0)) Sammen med palestinere, israelske og internasjonale aktivister gikk vi ( ca 20 -30 stk) over fjellet, lurte israelerne og nådde byen, yesss :0)) Drittfornøyd! Og godt med tur og spenning! (måtte jo endre kurs flere ganger fordi soldatene "var i veien") 

Here we come :0)))

Etter en briefing fra ISM la vi i vei mot muren/gjerdet. God stemning, musikk, slagord og strålende vær....Ca 200 - 250 demonstranter. Det som ventet oss var tåregass og en dusj fra vannkanon som ikke bare er vann! Israelerne tilsetter nemlig kjemikalier og du lukter skikkelig jævlig! Det nærmeste jeg kommer er lukten av en stinkbombe. Helt for jævelig! Og å få seg selv og klærne rene er et kapittel for seg!! Jeg var selvfølgelig i front og fikk meg en skikkelig dose av begge deler, mista jakka med mobilen, men ellers i god behold. To palestinere ble derimot alvorlig skada, en skutt tre ganger med gummikuler, den andre fikk en alvorlig dose med pepperspray eller noe lignende i øya. Soldatene kasta nemlig en patron med denne dritten midt inn i folkemengden. Fy faen, ambulanse og evakuering samtidig som tåregassen hagla!!! Det var helt vilt, helt utrolig! Og dette skjer hver fredag! Snakk om vilje til protest og motstand over tid! Det er virkelig imponerende!

Framme ved gjerde! Soldatene er klare og palestinerne også.....Detta kan de!

Og så kommer dusjen, Stinky water! Shit!

Og deretter tåregassen.......

.........veldig ubehagelig kan man si!!!

Demonstranter, soldater, ambulanse og tåregass, helt sykt!!

Selv ble jeg helt utslitt! Du tror du slapper av, har kontroll, men etterpå merker du at intensiteten og situasjonen tar masse krefter. Jeg følte meg matt, ja i en ganske uvirkelig, litt forvirra og sjokkert tilstand, samtidig som jeg selvfølgelig var fortvilet over å ha mista både jakka og mobilen. Skal jo på besøk i morgen, og familien ringer meg jo....! Og alle nummerne til mine nye venner! Men oppi det hele, vel "hjemme" i Nablus, etter dusj og bløtlegging av klær (som fortsatt stinker, må ha baljene ute), ringte noen til Asra - alt funnet!!! Jippi! Det er riktignok et par timers reise, men herregud - jeg er så glad :0))) Mobilen er jo dødsviktig og jakka elsker jeg jo! Så summa summarum - klærne stinker fortsatt, men demoen var en unik og sjelsettende opplevelse! Mitt engasjementet og solidaritet med det palestinske folk har fått nok en innsprøytning! Og det blir nok fler!


Jeg tok så mange bilder, og må bare avslutte med to til :0))

Journalister!

Det gjelder å være skodd!

Takk for oppmerksomheten :0)))


Les mer : http://stopthewall.org/photos/2484.shtml

Mohammads bursdag, sommervarme, - IL HAMDILAH!!!

Il hamdilah!

Turen med kvinnene fra Woman`s corner til Tulkarem og Qalqilyah gikk i dass. - bussen var dessverre full! Det var ganske skuffende, for det er jo bare så artig å være sammen med disse damene! Synger og klapper, full halluba og skjelden levende og deilig stemning! I tillegg ville jeg gjerne se og oppleve Qalqilyah sammen med dem, de kjenner jo historien, men dengang ei! Og så var det det da, fikk jeg/vi noen beskjed? Å neida, her må du til tider ta skjeen minst i begge hender skal det bli noen vei i vellinga ;0))) Men nok om det....kultur!!!! 


Det ble i stedet en tur i byen  (har fri fordi alle skoler er stengt og annen undervisnings-ting er avlyst). Byen var full av folk i forbindelse med feiringen av profetens bursdag, - vimpler, gratis godis (lommene fulle :0))), musikk, høytalere som ljomer ut et eller annet budskap og strålende vær! Sikkert 17 grader og sol!!! Il hamdilah : (takk gud)! Og i morgen er også fri, fordi jeg dessverre har mista en dag på barne/ungsomshjemmet. Jeg var der i går, etter 1. tidligere kansellering, (blir det fler?) og trodde at alt var avklart for to timer i uka. Det var en ganske kaotisk og urolig "time", - disse jentene, 13 - 16 år) kan kanskje konsentrere seg 1-2 min i gangen! De var riktignok bare 5 + 1 ansatt som også ville lære....det er mange av dem :0) Men faktum er at jeg må følge med, ta og tåle diverse avbrytelser, jentene fyker inn og ut av rommet, plutselig kommer en og serverer et eller annet (søtt som f. selfølgelig), noe som betyr at jeg må hoppe fram og tilbake, prøve å henge med og dytte inn så mye engelsk som mulig ! :0)) Det er en sann øvelse i fleksibilitet, tålmodighet og evne til å tilpasse seg, ta ting med det gode og være kreativ! Men hvem har egentlig vondt av det? 

det e bare vakkert!!!!!

I dag har Jane og Kevin (søte, voksne frivillige engelskmenn) vært hos Samaritanerne ( du kjenner dem? Her bor de mange bakker og trapper oppå fjellet, akkurat som de utilgjengelige øl-utsalgene vi hadde/har  i Norge?). Vi skal jo ha avskjedsfest for Michael i morgen, og samaritanerne has ever knowns the peoples needs! Så akkurat nå sjekker Hanna og jeg ut varene,  vi feire jo med - il hamdilah ;) Dessuten, og egentlig veldig viktig - noen må jo ta ansvar for kvalitetsikringen! Det smakte fantastisk,...mumtaz!!! 

En helt unik opplevelse .....

Gutta boys !

Her går alt så meget bedre!!! Har landa litt, og i går hadde jeg to klasser i Tulkarem, naboby ca 30 min med taxi. Man skal jo ikke skryte, - jante, jante, men tillater meg likevel å si at jeg fikk kjempegode tilbakemeldingene fra lederen av senteret! Hun er veldig søt og følger interessert opp undervisningen, vi har alltid en prat før og etterpå. Hun kunne melde at studentene/elevene var veldig fornøyd, ("they like you very much") og hun ønsket at jeg skulle komme tilbake til sommeren!!! Jeg merket det jo selv også, vi hadde mye morro og opplegget funka som f, men utrolig godt å høre :0))) 

Deretter var planen å møte 4 av de andre frivillige (internasjonale fra huset) i Jenin  for å se teaterstykket "Alice in wonderland" (vi har ikke weekend samtidig). Jenin ligger ca 15 min med taxi fra Tulkarem så det passet jo bra! Vi ville jo alle se byen, men også se teaterstykket. Vi skal nemlig ha med en stor gruppe barn/ungdom for å se dette stykket den 25. januar. Det er vårt (de internasjonale frivilliges) arrangement og på vår bekostning. Vi har prioritert barn fra flyktningeleierene og barnehjem. Tror det blir en fantastisk tur og gleder meg masse :0)

Men kom jeg dit? Neida! Her er det nemlig sånn at The shared taxi, or buss, kjører når den er full. Og jeg var den eneste som skulle til Jenin i løpet av de 30 min jeg hadde til rådighet, altså langt fra 7 personer. Og privat taxi lykkes jeg heller ikke med...så sånn er det nå bare...Så med andre ord, noe dritt når du ikke kommer noe sted, men veldig fint når det gjelder pris! Det koster f.eks. 16 kr fra Nablus til Tulkarem, altså 30 min kjøring, - og det er jo gratis spør du meg!!!

Det fins rike folk her også,!!! Han som bor i slottet er en kjemperik buisniss-mann,. Alle vet av han..........Kontrastene er store!!!

I dag, søndag, morgenmøte, arabisk klasse for meg, to klasser på Islamic school, men ikke minst en vellykka time i Balata Camp. Det var så kuult! Alle gutta kom nesten til tida og de jobba virkelig!  Og i dag var de flere, 12 i alt! Yesss, dette går veien, du ser at de er fornøyd! At de trives med struktur og kjenner at de faktisk lærer, i allefall litt :0)) Og jeg tror vi har funnet formen....veldig artig og spennende! Deretter møte, film og felles middag på huset,  - det går i ett ja!

...det er mye å ta tak i.....

Men som sagt, kontrastene er store her, - feks mellom bildene over, Balata camp og "the man on the hill" .....Det gjør inntrykk! Samtidig må jeg jo også forholde meg til, ta inn og bearbeide alle historier som fortelles, det være seg fra palestinernes liv, deres politiske synspunkt, intifadaenes individuelle konsekvenser, eller erfaringer til kollegaer som har vært her en stund. Nablus er jo i så måte fredfullt relatert til andre byer som for eksempel Hebron, så det står mye på menyen framover! Godt jeg har litt tid :0)

Så jeg og vi suser av gårde!!! Akkurat nå gleder jeg meg til tur med kvinner fra Centers Corner i Nablus på tirsdag (drevet av frivillige palestinske kvinner). Da feires Muhammads fødselsdag, alt er stengt og vi drar en hel gjeng kvinner (palestinere og noe internasjonale) til Tulkarem og landsbyen Quilquilla. Sistnevnte er nesten totalt omringet av Israelernes mur. Onsdag er det avslutningsfest for Michael (amerikaneren) her på huset og jeg skal lage desserten. Tordsag reiser jeg sammen med Asra (fra Australia, ca 25 år) til Belìn for å delta i den ukentlige demonstrasjonen der fredag. Så som dere skjønner, her leves og oppleves i ett kjør! Jeg har det som plommen i egget :0)))

For et folk! Generøsitet og gjestfrihet i tonnevis!

Den første familien, en herlig gjeng og det dukket opp stadig fler........

For et land! For et folk!!! De er bare så utrolig vakre, vennlige og åpne - har aldri opplevd lignende! Idag, fredag, hvor mennene går til moskeen, gikk jeg opp på fjellet. Masse trapper og god stigning, og en fantastisk utsikt! Da jeg nærmet meg toppen ble jeg invitert inn til en familie av bestemor sjøl. Hun kom bare ut av porten og vinket meg inn med et smil.  Det var bare så hyggelig, masse showe unger, voksne, kaffe, frukt og te! Det var nesten ikke til å komme derfra, jeg måtte bare bli til middag også :0)) 

Først sang jeg Rosenborgsangen, deretter kjørte gutta sin lagsang :0)))

Etter bønnen er det tradisjonen her at alle i familien spiser middag sammen, og en familie er ikke få må vite! Det er vanlig med 5 -9 barn i besteforeldregenerasjonen og deres barn får gjerne 3 - 5 barn. Så det betyr at det er herlige, åpne og nysgjerrige unger overalt! De er bare sååå søte! Og så mye morro, ja så mye latter vi får til sammen! Både voksne og barn! ( Ungene blir jo hysja vekk når innimellom, men de sniker seg snart tilbake, det er jo så spennende med besøk....) Jeg tror du har rett, Sissel, i dag følte jeg virkelig på at de bare elsker meg og synes bla at håret er superkult og spennende! Men fordi vi har det så komfortabelt sammen fikk jeg feks i dag også en tilbakemelding om at jeg hadde spagettibein :0)) Så her er det bare å ta i mot, de holdt på å le seg ihjel av denne kommentaren, og jeg også! Samtidig opplever jeg at som kristen, gift og med tre barn at jeg blir behandlet med respekt oppi all latteren vi kreerer. Og deres historier sitter løst, de vil gjerne høre om meg og Norge, men også dele hvordan deres liv er og har vært. I den første familien hadde sønnen på 38 år MS og vi hadde jo mye å snakke om da. Så takk til deg Andre, du er jo min kilde til kunnskap og delvis forståelse. Det er imidlertid ikke mye support, utover familienå, å få som kronisk syk i dette landet. Men de uttrykker likevel ikke sinne eller frustrasjon, fordi de vet at viljen er der, men at landet er for fattig. Det er faktisk litt vanskelig å finne de rette ordene, men det er så rørende, tillitfullt, sårt og trist, samtidig deilig, varmt og hjertelig, ja virkelig vakkert i alle livets fasetter!!! Jeg er så heldig som får oppleve dette!!!! Og selv om mye gjør vondt og krever rom for ettertanke, er jeg likevel veldig glad :0)))

Vakkert hva?

Etter å ha nådd toppen, med mange prater underveis både opp og ned, ble jeg invitert inn nok en gang! De elsker jo lys hud og lyst hår har jeg skjønt, så jeg blir jo lagt merke til.....Og det er jo ikke akkurat voldsomt med turister her! I denne runden var det kaffe og prat, måtte gjerne bli til middag og alltid "you are always welcome!" Kan bli travelt det her!

4 brødre som bygde familiens 2. etage, her jobbes det!

I kveld bød Mickael (frivillig amerikaner over 60 år) på middag på huset, og det blir alltid spøk og latter, men også mange diskusjoner og meningsutvekslinger; det være seg palestinerne, demonstrasjoner som foregår på Vestbredden, Egypt selvfølgelig og mye mer....Veldig spennende og trivelig! Men nå må jeg forberede meg, har to klasser i nabobyen Tulkarem i morgen :))) 

Dette er en historisk dag, 10 februar 2011, Kvinnefotball Ramallah!!!

Nablus sentrum

Men først en liten tur innom gårsdagen. Jeg hadde nesten hele dagen fri og fikk orden i alle papirer, sorterte og inn i mappe - herlig! Nå tror jeg i allefall at jeg vet hva, hvordan og når, og det er en god følelse! Jeg koste meg også med yoga, folk på PH-senteret (te, tull og politkk) og vasing rundt i gamlebyen. Det er bare så deilig å være her! Nå stortrives jeg virkelig! Litt kaldt riktignok, men folk er så vennlige, gjestfrie og hjelpsomme! Jeg opplever selvfølgelig også mange nysgjerrige blikk, masse "hello, how are you, what`s your name",  fnis og latter :0)) Men det må en jo regne med, ser jo litt anderledes ut kan man si! Samtidig er det mange som synes sveisen er cool, og sier"I like your stile!", I love you" osv. Og hvem liker ikke komplementer? Og vil du ha kontakt med folk så får du tvert! Nå er det jo sånn at alt henger sammen med alt, og mitt inntrykk, eller forståelse, akkurat nå er at okkupasjonen, med alle sine begrensninger, plutselige endring av regler og manglende forutsigbarhet, eskalerer og styrker palestinernes interesse for kunnskap. Til tross for okkupasjonen, ødeleggelse av infrastruktur og fordrivelse gjennom 60 år er palestinerne det best utdannede folket i den arabiske verden. Det er ganske imponerende spør du meg! Og som utlending er en jo også en kilde til kunnskap, samtidig som er en kanal ut. Men nok om det.


Skulle ellers ha en time med de foreldreløse, men den var plutselig avlyst når vi kom. Men jeg traff jentene, og vi hadde en utrolig artig prat og samværen times tid. De var bare så skjønne! Masse latter!
Deretter hadde hun franske her, som jeg ikke klarer å huske navnet på, laget et herlig fellesmåltid på kvelden. Så da var det fest! Og t.o.m en Ozo til hver! Det smakte :0))


Men over til denne historiske dagen! Ikke minst for palestinske kvinner! Det er første gang i historien at kvinner spiller fotball på en offentlig arena! Og det sto ikke på hverken publikum eller arrangører! Fulle tribner, kvinnene rula og musikk, klapping, hoiing og leven - det var en helt utrolig stemning!!! Og alle var der, først og fremst kvinner i alle aldre, men også noen menn i en unik mix! Og ikke minst kred fikk arrangementet  ved at den palestinske statsministeren åpnet (tok det første frasparket), prinsen av Jemen var der, representanter fra Kuwait, Qatarr, Tunis og et annet land fra det afrikanske kontinent. Bare se selv!!!

Politiet avgjør hvem som skipper inn den lille døra til nejste tribune på langsida

Det må jo bare opplevess!!

Og tribunene, ja de var jo fulle - en riktig fokefest!!! Og så mange damer på en gangOg spillere med shorts, strømper og nesten ikke hjab! Det var en sann opplevelse!

På vei inn, vi køer ivei :0))''

Nå er jeg så trøtt, det tar jo evigheter å laste her. Men - det har vært helt unikt å få oppleve denne begivenheten!

Bare så dere veit det! Tar kvelden og skynder meg å publisere før nette finner det for godt å forsvinne

På

Det er såååå bratt....!!!!

Sveitserne Hannah, min romkamerat og hennes datter Lea i krydderfabrikken 

Våknet med en ødelagt rygg, men tid til yoga gjorde heldigvis susen! Dette var begynnelsen på en ferdig blogg jeg skrev  i går kveld, men noe har skjedd og resten er forsvunnet. Så her er en kortversjon: Jeg skulle ha en klasse ved PH (project hope), med betalende studenter. Jeg fikk på oppfordring studentenes bok 10 min før undervisningen. Jeg hadde titta på teachers book, og Hadde valgt et opplegg som berørte tema. Det hele gikk forsåvidt bra, men stresset er at jeg ikke har tid til å forberede meg på dette nivået! En proff lærer vil selvfølgelig ta det raskere, og det vil også være riktigere. Jeg kan jo ikke forklare gramatikken, det er jo 100 år siden jeg gikk på skolen! Og på engelsk i tillegg! Det kunne sies mye om dette, men poenget er at de betalende studentene skal få valuta for pengene! Det er en vinn-vinn-situasjon både for dem og ikke minst for PH`s rennome. Og for meg - ja, jeg kjenner bare at det blir for mye og at jeg ikke er komfortabel med situasjonen. Må ta tak i morgen :0))


Det var mye stress og misforståelser i går, ikke bare på tid og støtte (oversetter), men også på tid. Jeg skulle vært to steder på samme tid ;) Det innebar at en ny klasse ved senteret for foreldreløse måtte avlyses. Men de treffer jeg jo i morgen, og det blir spennende!


For i dag er det nemlig tirsdag og jeg har hatt en strålende dag!!! Og det virkelig befriende var at David, amerikansk frivillig, tok over den klassen jeg hadde på PH. Han var selvfølgelig blitt bedt om det av koordinator for engelsk (tatt mine tilbakemeldinger på alvor tro?), men for en lettelse!!!!  Jeg var bare sååå fornøyd!!! Så på vei til Islamic scool kunne jeg bære hva som helst! 


Og der, ja der var det forsåvidt noe forvirring om hvor jeg skulle være, kopiering - hvor mange osv, men det var veldig kult! Jeg hadde en ny klasse med 10-åringer, og en av de jeg hadde sist søndag. Og de huska alt, til og med navnet mitt! Det var virkelig artig, og særlig gøy at læreren (er tilstede som tolk) og elevene ga positive tilbakemeldinger! Og under -  rektors kontor:

Vest er tingen, de vet hvem du er :)) Kledelig?

Litt av et galleri!!

Ting og tang gled lettere i dag, ja rent storartet vil jeg si, og jeg fikk hele to timers pause før Balata Camp. Og hvor ellers enn til min falaffelmann........Deilig lunsj! Rusla litt rund i byen, ble stoppet i å fotografere av politiet (hvorfor? egentlig ingen grunn...) og dro deretter til Balata.

Herlig! Dette er min falaffelmann!!

I Balata camp gikk det veldig bra etter forholdene. Disse 8 - 9 gutta mangler mye, ikke bare engelsk, men vi repeterte spørreord fra sist, jeg fikk dem til å trene ved å spørre hverandre, vi gjentok på rent stalinistisk vis og de satt faktisk ganske rolig. Og vi hadde sanglek på slutten.Jeg rakk jo ikke alt jeg hadde tenkt, men vi kjører videre på søndagen :0))) Jeg gleder meg! Samtidig tenker jeg  at det er disse gutta (og gjerne jenter som dessverre ikke kommer) som trenger PH`s frivillige mest. Men pga deres historie og hverdag er de er i regelen ganske grenseløse og og ute av kontroll. Det betyr at de i ofte tilbys aktiviteter og lek, framfor strukturell læring. De burde selvfølgelig ha begge deler, for det er jo en sann glede for oss alle å tilegne oss kunnskap og mestre!!!Og for dem er engelsk særdeles viktig, både for å fortelle sin historie, få jobb osv! Så her har jeg en utfordring, Jeg TAR`N!