YANOUN, terroren fortsetter!!!!

.....ca 4 år og høyst interessert og meddelsom!!!

Dette er historien om Janoun, en liten landsby ca 15 km fra Nablus. Janoun er delt i to, og øvre Janoun defineres av Israel som område C. Det betyr at Israel har det fulle administrative og sikkerhetsmessige ansvar, men også at de gjør som de vil!!!! Øvre Janoun er tilknyttet nedre med ca en km lang ubebodd vei omgitt av beitemark og fjell. Nedre Yanoun er definert som område B, dvs at palestinerne ruler.

Det siste døgnet har jeg, sammen med Jane (britisk frivillig), vært til stede som international "beskyttelse og øyenvitne". Landsbyen har siden 2002 hatt team fra  EAPPI, en økumenisk organisasjon. De samarbeider med landsbyens råd, og andre internationale organisasjoner. De har tatt ansvar for kontinuerlig tilstedeværelsen i landsbyen, (team er der for 3 mnd av gangen), og forebygger/begrenser settlernes trakkasering, ødeleggelser og trusler mot landsbyens innbyggere, eiendom og buskap. Men slutt er det likevel ikke!!!

Men la oss begynne med begynnelsen....I 1985 ble settelmentet Itamar etablert 10 km unna Yanoun. Gradvis  har settlerne erobret land fra palestinerne med våpen, bulldozere og nye gjerder, og alt med Israels stiltiende velsignelse. 

Øvre Yanoun, med settlernes Out-posts rett over hodet.....og på begge sider!!!

Utsikt fra trappa til det internasjonale huset, du ser nedre Yanoun nedi der...

Så hva skjer??? Før 1996 var livet i Janoun veldig bra og gikk sin skjeve gang som det heter :0)) Innbyggerne var ca 200, og familiene hadde gjennom evige generasjoner levd av sauehold, kuer, hester og oliventrær i fredelig eksistens med sine omgivelser. Navnet Janoun betyr nemlig rolig og vakkert, og var og er absolutt det!! Men i 1996 skjedde en endring: Settlerne kom inn i selve Janoun, de banket opp menn mens barna så på, truet og skremte kvinnene, knuste vinduer, raserte og brant oliventrær. De erklærte også at store områder og enger rundt Janoun var deres! 

Innbyggerne i Janoun ble selvfølgelig livredde og  klaget til den Israelske sivile administrajonen i Huwarra (checkpoint og sted utenfor Nablus). Her ble klagene registrert, blant annet at veier ble bygd over privat jord, at oliventrær ble revet opp med røttene, brann og ødeleggelser på privat eiendom, trusler og vold, - men det var faktisk også det hele....

Landsbyen opplevde aldri  at de fikk noen beskyttelse av noen, selv om sikkerhet i område C definitivt er et Israelsk ansvar. Siden 1996 ble innbyggerne utsatt for både daglige og mest nattlige ride,  her skulle det skremmes vekk en gang for alle!

SÅ, i 2001, kom settlerne fra Itamar!! De var utstyrt med traktorer og buldozere for å ødelegge og fjerne trær, plannere, og med våpen i hånd overtok de land og utmark. 

Volden fortsatte kontinuerlig fram til 2002, og helst på lørdager (sabbat). Mennene var maskerte, bar våpen, hadde hunder og hester. De fortsatte å banke opp menn, knuste vinduer og ødela vanntanker.Landsbyen ble etterhvert helt paralysert av frykt, og flere flyttet til slektninger i Aqubar (liten by), ikke minst av hensyn til barna.

Men i april 2002 maktet ikke lenger de siste seks familiene i Janoun å holde stand. "Det endelige "Slaget" sto om natten og settlerne  satte  fyr på landsbyens lille elektrisitetsverk, og derved også pumpen og vanntilgangen i husene !!! Nå ble forholdene så umulige at ALLE FLYKTET fra Yanoun (kun to brødre ble igjen). Dette VAR FØRSTE GANG i historien at settlerne hadde lykkes i å TØMME EN HEL LANDSBY! Og faktisk ikke bare palestinere, men også mange israelerer reagerte!!! Og derved omsider media! CNN, BBC og andre store mediaktører fokuserte hendelsen, det ble fete overskrifter, noe som bidro til at Israel, via IDF (Israel Defence Forces) sammen med internationale frivillige sørget for at innbyggerne gradvis kunne flytte tilbake.

I dag er det 3 - 4 såkalte ulovelig settelments kalt out-post på alle høydene rundt Yanoun, den nærmest 400m. Her driver settlerne landbruk og dyreavl, de er så nære at du kan se dem!! Og er de beskyttet? Og jada!

Og så var det meg, da, how do I feel? 

Jeg kom til Yanoon kl 10 om morgenen og var der hele dagen alene fram til kl 20. da Jane kom. Det var godt :0) Det første jeg gjorde etter at det internationalet teamet dro (vi var der for å avhjelpe vacans"vaktskifte"), var å rusle rundt i øvre Yanoun og deretter veien ned til nedre. Med mitt kamerea gjorde jeg det jeg kunne for å være synlig, et absolutt tilstedeværende internasjonalt øyenvitne, og var ute hele dagen!!! 

Det var en underlig følelse....! Lille meg alene for å passe på en hel landsby??? Den er riktignok ikke stor lenger, kun 38 beboere i øvre Yanoun, hvorav 9 barn. Men også en utrolig sterk og ekkel opplevelse av å bli iakttatt og overvåket til enhver tid. Jeg kan godt forstå frykten og uroen, kjente på den selv faktisk, og vet at settlerne til tider fortsatt kommer for å trakkasere/ødelegge. Deres favoritt  for tiden er å ødelegger "teltene" til sauene, slik at eieren må bringe dyrene fram og tilbake til landsbyen når det blir for varmt. I tillegg har ikke innbyggerne lenger tilgang til fjellene omkring, jeg fikk klare instrukser om hvor jeg kunne/ikke kunne gå! 

Men sauer og dyr skjønner jo ikke dette! Så konsekvensen er jo selvfølgelig tap av viktig utmark og beite, samtidig som iherdig gjeting er et absolutt must!!! Det hele var riktig heavy og for jævelig! Kjente raseriet, hadde skikkelig lyst til å..........

Gjeteren med sin hjord....

Menneskene i landsbyen var som ellers i Palestina vennlig, og det internationale huset trivelig...Barna var imidlertid sky og tilbakeholdne, og bilder var ikke aktuelt! Men den lille gutten på ca 4 år, øverst, oppsøkte meg utenfor det internationalet huset. Jeg leste i boka han viser og han snakket, gestikulerte, pekte og antagelig redegjorde for hendelser i Yanoun. Boka fant han veldig interessant, men kastet den bestemt fra seg da han fant en barnetegning av soldater med våpen. Men vi hadde et fint og langt samvær, og etterpå kom flere barn. De fikk tegnesaker og vi holdt på en times tid på trappa. Det ble muntert og hyggelig etterhvert, de prøvde ut grensene mine osv, og fikk også bekreftelser an mass på at negativ oppmerksomhet er bedre enn ingenting. Men da jeg traff noen av dem dagen etter, smalt det ikke et ord i dem.....

..lek og samvær utenfor det internasjonale huset....

Disse barna er ikke bare traumatiserte, men lever i konstant frykt og uro. I tillegg inngår de stadig nye relasjoner med skiftende internationale team som igjen forlater dem. Livet i øvre Yanoun er tøft og utfordrende, både for store og små, men barnas sårbarhet var absolutt til å ta og føle på!

Jeg kunne skrevet kilometer om denne landsbyen, mine møter med folket og mine følelser. Velger likevel å avslutte (langt så det holder ;0)), men vil absolutt minne om følgende: Tilsvarende trakassering og ødeleggelser skjer hele tiden i landsbyer i Palestina, har hørt om flere hendelser mens jeg har vært her. Det internationalet teamet i Yanoun reiser derfor også rundt for å være synlige vitner i andre landsbyer. Internasjonale øyenvitner og støtte til innbyggerne eliminerer dessverre ikke problemet, men erfaringer viser at det demper settlernes aggresjon. Men det er bare  ytterst få landsbyer som har permanent international tilstedeværelse. Og den daglige frykten, ekspropriering av land osv foregår i stillhet....Media er høyst fraværende!!!!

Det følgende til ettertanke: Etter hendelsene i Yanoun skrev en mann ved navnet Taàyush dette i den israelske avisa Haàretz: Transfer is`nt necessery a dramatic moment, a moment when people are expelled and flee their towns and villages. It`s not necessary a planed and velorganized move with busses and trucks loaded with people ,like in Qalquilia 1967. Transfer is a deeper prosess, a creeping prosess that is hidden from view. It`s not captured on films, it`s hardly documented, and it`s goinging on in the right front of your eyes. Any one who is waiting for a dramatic moment is liable to miss it has happend". Sitatet er hentet fra boka "Living with settlers" (min utheving)