For et folk! Generøsitet og gjestfrihet i tonnevis!

Den første familien, en herlig gjeng og det dukket opp stadig fler........

For et land! For et folk!!! De er bare så utrolig vakre, vennlige og åpne - har aldri opplevd lignende! Idag, fredag, hvor mennene går til moskeen, gikk jeg opp på fjellet. Masse trapper og god stigning, og en fantastisk utsikt! Da jeg nærmet meg toppen ble jeg invitert inn til en familie av bestemor sjøl. Hun kom bare ut av porten og vinket meg inn med et smil.  Det var bare så hyggelig, masse showe unger, voksne, kaffe, frukt og te! Det var nesten ikke til å komme derfra, jeg måtte bare bli til middag også :0)) 

Først sang jeg Rosenborgsangen, deretter kjørte gutta sin lagsang :0)))

Etter bønnen er det tradisjonen her at alle i familien spiser middag sammen, og en familie er ikke få må vite! Det er vanlig med 5 -9 barn i besteforeldregenerasjonen og deres barn får gjerne 3 - 5 barn. Så det betyr at det er herlige, åpne og nysgjerrige unger overalt! De er bare sååå søte! Og så mye morro, ja så mye latter vi får til sammen! Både voksne og barn! ( Ungene blir jo hysja vekk når innimellom, men de sniker seg snart tilbake, det er jo så spennende med besøk....) Jeg tror du har rett, Sissel, i dag følte jeg virkelig på at de bare elsker meg og synes bla at håret er superkult og spennende! Men fordi vi har det så komfortabelt sammen fikk jeg feks i dag også en tilbakemelding om at jeg hadde spagettibein :0)) Så her er det bare å ta i mot, de holdt på å le seg ihjel av denne kommentaren, og jeg også! Samtidig opplever jeg at som kristen, gift og med tre barn at jeg blir behandlet med respekt oppi all latteren vi kreerer. Og deres historier sitter løst, de vil gjerne høre om meg og Norge, men også dele hvordan deres liv er og har vært. I den første familien hadde sønnen på 38 år MS og vi hadde jo mye å snakke om da. Så takk til deg Andre, du er jo min kilde til kunnskap og delvis forståelse. Det er imidlertid ikke mye support, utover familienå, å få som kronisk syk i dette landet. Men de uttrykker likevel ikke sinne eller frustrasjon, fordi de vet at viljen er der, men at landet er for fattig. Det er faktisk litt vanskelig å finne de rette ordene, men det er så rørende, tillitfullt, sårt og trist, samtidig deilig, varmt og hjertelig, ja virkelig vakkert i alle livets fasetter!!! Jeg er så heldig som får oppleve dette!!!! Og selv om mye gjør vondt og krever rom for ettertanke, er jeg likevel veldig glad :0)))

Vakkert hva?

Etter å ha nådd toppen, med mange prater underveis både opp og ned, ble jeg invitert inn nok en gang! De elsker jo lys hud og lyst hår har jeg skjønt, så jeg blir jo lagt merke til.....Og det er jo ikke akkurat voldsomt med turister her! I denne runden var det kaffe og prat, måtte gjerne bli til middag og alltid "you are always welcome!" Kan bli travelt det her!

4 brødre som bygde familiens 2. etage, her jobbes det!

I kveld bød Mickael (frivillig amerikaner over 60 år) på middag på huset, og det blir alltid spøk og latter, men også mange diskusjoner og meningsutvekslinger; det være seg palestinerne, demonstrasjoner som foregår på Vestbredden, Egypt selvfølgelig og mye mer....Veldig spennende og trivelig! Men nå må jeg forberede meg, har to klasser i nabobyen Tulkarem i morgen :)))