For et folk! Generøsitet og gjestfrihet i tonnevis!

Den første familien, en herlig gjeng og det dukket opp stadig fler........

For et land! For et folk!!! De er bare så utrolig vakre, vennlige og åpne - har aldri opplevd lignende! Idag, fredag, hvor mennene går til moskeen, gikk jeg opp på fjellet. Masse trapper og god stigning, og en fantastisk utsikt! Da jeg nærmet meg toppen ble jeg invitert inn til en familie av bestemor sjøl. Hun kom bare ut av porten og vinket meg inn med et smil.  Det var bare så hyggelig, masse showe unger, voksne, kaffe, frukt og te! Det var nesten ikke til å komme derfra, jeg måtte bare bli til middag også :0)) 

Først sang jeg Rosenborgsangen, deretter kjørte gutta sin lagsang :0)))

Etter bønnen er det tradisjonen her at alle i familien spiser middag sammen, og en familie er ikke få må vite! Det er vanlig med 5 -9 barn i besteforeldregenerasjonen og deres barn får gjerne 3 - 5 barn. Så det betyr at det er herlige, åpne og nysgjerrige unger overalt! De er bare sååå søte! Og så mye morro, ja så mye latter vi får til sammen! Både voksne og barn! ( Ungene blir jo hysja vekk når innimellom, men de sniker seg snart tilbake, det er jo så spennende med besøk....) Jeg tror du har rett, Sissel, i dag følte jeg virkelig på at de bare elsker meg og synes bla at håret er superkult og spennende! Men fordi vi har det så komfortabelt sammen fikk jeg feks i dag også en tilbakemelding om at jeg hadde spagettibein :0)) Så her er det bare å ta i mot, de holdt på å le seg ihjel av denne kommentaren, og jeg også! Samtidig opplever jeg at som kristen, gift og med tre barn at jeg blir behandlet med respekt oppi all latteren vi kreerer. Og deres historier sitter løst, de vil gjerne høre om meg og Norge, men også dele hvordan deres liv er og har vært. I den første familien hadde sønnen på 38 år MS og vi hadde jo mye å snakke om da. Så takk til deg Andre, du er jo min kilde til kunnskap og delvis forståelse. Det er imidlertid ikke mye support, utover familienå, å få som kronisk syk i dette landet. Men de uttrykker likevel ikke sinne eller frustrasjon, fordi de vet at viljen er der, men at landet er for fattig. Det er faktisk litt vanskelig å finne de rette ordene, men det er så rørende, tillitfullt, sårt og trist, samtidig deilig, varmt og hjertelig, ja virkelig vakkert i alle livets fasetter!!! Jeg er så heldig som får oppleve dette!!!! Og selv om mye gjør vondt og krever rom for ettertanke, er jeg likevel veldig glad :0)))

Vakkert hva?

Etter å ha nådd toppen, med mange prater underveis både opp og ned, ble jeg invitert inn nok en gang! De elsker jo lys hud og lyst hår har jeg skjønt, så jeg blir jo lagt merke til.....Og det er jo ikke akkurat voldsomt med turister her! I denne runden var det kaffe og prat, måtte gjerne bli til middag og alltid "you are always welcome!" Kan bli travelt det her!

4 brødre som bygde familiens 2. etage, her jobbes det!

I kveld bød Mickael (frivillig amerikaner over 60 år) på middag på huset, og det blir alltid spøk og latter, men også mange diskusjoner og meningsutvekslinger; det være seg palestinerne, demonstrasjoner som foregår på Vestbredden, Egypt selvfølgelig og mye mer....Veldig spennende og trivelig! Men nå må jeg forberede meg, har to klasser i nabobyen Tulkarem i morgen :))) 

Dette er en historisk dag, 10 februar 2011, Kvinnefotball Ramallah!!!

Nablus sentrum

Men først en liten tur innom gårsdagen. Jeg hadde nesten hele dagen fri og fikk orden i alle papirer, sorterte og inn i mappe - herlig! Nå tror jeg i allefall at jeg vet hva, hvordan og når, og det er en god følelse! Jeg koste meg også med yoga, folk på PH-senteret (te, tull og politkk) og vasing rundt i gamlebyen. Det er bare så deilig å være her! Nå stortrives jeg virkelig! Litt kaldt riktignok, men folk er så vennlige, gjestfrie og hjelpsomme! Jeg opplever selvfølgelig også mange nysgjerrige blikk, masse "hello, how are you, what`s your name",  fnis og latter :0)) Men det må en jo regne med, ser jo litt anderledes ut kan man si! Samtidig er det mange som synes sveisen er cool, og sier"I like your stile!", I love you" osv. Og hvem liker ikke komplementer? Og vil du ha kontakt med folk så får du tvert! Nå er det jo sånn at alt henger sammen med alt, og mitt inntrykk, eller forståelse, akkurat nå er at okkupasjonen, med alle sine begrensninger, plutselige endring av regler og manglende forutsigbarhet, eskalerer og styrker palestinernes interesse for kunnskap. Til tross for okkupasjonen, ødeleggelse av infrastruktur og fordrivelse gjennom 60 år er palestinerne det best utdannede folket i den arabiske verden. Det er ganske imponerende spør du meg! Og som utlending er en jo også en kilde til kunnskap, samtidig som er en kanal ut. Men nok om det.


Skulle ellers ha en time med de foreldreløse, men den var plutselig avlyst når vi kom. Men jeg traff jentene, og vi hadde en utrolig artig prat og samværen times tid. De var bare så skjønne! Masse latter!
Deretter hadde hun franske her, som jeg ikke klarer å huske navnet på, laget et herlig fellesmåltid på kvelden. Så da var det fest! Og t.o.m en Ozo til hver! Det smakte :0))


Men over til denne historiske dagen! Ikke minst for palestinske kvinner! Det er første gang i historien at kvinner spiller fotball på en offentlig arena! Og det sto ikke på hverken publikum eller arrangører! Fulle tribner, kvinnene rula og musikk, klapping, hoiing og leven - det var en helt utrolig stemning!!! Og alle var der, først og fremst kvinner i alle aldre, men også noen menn i en unik mix! Og ikke minst kred fikk arrangementet  ved at den palestinske statsministeren åpnet (tok det første frasparket), prinsen av Jemen var der, representanter fra Kuwait, Qatarr, Tunis og et annet land fra det afrikanske kontinent. Bare se selv!!!

Politiet avgjør hvem som skipper inn den lille døra til nejste tribune på langsida

Det må jo bare opplevess!!

Og tribunene, ja de var jo fulle - en riktig fokefest!!! Og så mange damer på en gangOg spillere med shorts, strømper og nesten ikke hjab! Det var en sann opplevelse!

På vei inn, vi køer ivei :0))''

Nå er jeg så trøtt, det tar jo evigheter å laste her. Men - det har vært helt unikt å få oppleve denne begivenheten!

Bare så dere veit det! Tar kvelden og skynder meg å publisere før nette finner det for godt å forsvinne

På

Det er såååå bratt....!!!!

Sveitserne Hannah, min romkamerat og hennes datter Lea i krydderfabrikken 

Våknet med en ødelagt rygg, men tid til yoga gjorde heldigvis susen! Dette var begynnelsen på en ferdig blogg jeg skrev  i går kveld, men noe har skjedd og resten er forsvunnet. Så her er en kortversjon: Jeg skulle ha en klasse ved PH (project hope), med betalende studenter. Jeg fikk på oppfordring studentenes bok 10 min før undervisningen. Jeg hadde titta på teachers book, og Hadde valgt et opplegg som berørte tema. Det hele gikk forsåvidt bra, men stresset er at jeg ikke har tid til å forberede meg på dette nivået! En proff lærer vil selvfølgelig ta det raskere, og det vil også være riktigere. Jeg kan jo ikke forklare gramatikken, det er jo 100 år siden jeg gikk på skolen! Og på engelsk i tillegg! Det kunne sies mye om dette, men poenget er at de betalende studentene skal få valuta for pengene! Det er en vinn-vinn-situasjon både for dem og ikke minst for PH`s rennome. Og for meg - ja, jeg kjenner bare at det blir for mye og at jeg ikke er komfortabel med situasjonen. Må ta tak i morgen :0))


Det var mye stress og misforståelser i går, ikke bare på tid og støtte (oversetter), men også på tid. Jeg skulle vært to steder på samme tid ;) Det innebar at en ny klasse ved senteret for foreldreløse måtte avlyses. Men de treffer jeg jo i morgen, og det blir spennende!


For i dag er det nemlig tirsdag og jeg har hatt en strålende dag!!! Og det virkelig befriende var at David, amerikansk frivillig, tok over den klassen jeg hadde på PH. Han var selvfølgelig blitt bedt om det av koordinator for engelsk (tatt mine tilbakemeldinger på alvor tro?), men for en lettelse!!!!  Jeg var bare sååå fornøyd!!! Så på vei til Islamic scool kunne jeg bære hva som helst! 


Og der, ja der var det forsåvidt noe forvirring om hvor jeg skulle være, kopiering - hvor mange osv, men det var veldig kult! Jeg hadde en ny klasse med 10-åringer, og en av de jeg hadde sist søndag. Og de huska alt, til og med navnet mitt! Det var virkelig artig, og særlig gøy at læreren (er tilstede som tolk) og elevene ga positive tilbakemeldinger! Og under -  rektors kontor:

Vest er tingen, de vet hvem du er :)) Kledelig?

Litt av et galleri!!

Ting og tang gled lettere i dag, ja rent storartet vil jeg si, og jeg fikk hele to timers pause før Balata Camp. Og hvor ellers enn til min falaffelmann........Deilig lunsj! Rusla litt rund i byen, ble stoppet i å fotografere av politiet (hvorfor? egentlig ingen grunn...) og dro deretter til Balata.

Herlig! Dette er min falaffelmann!!

I Balata camp gikk det veldig bra etter forholdene. Disse 8 - 9 gutta mangler mye, ikke bare engelsk, men vi repeterte spørreord fra sist, jeg fikk dem til å trene ved å spørre hverandre, vi gjentok på rent stalinistisk vis og de satt faktisk ganske rolig. Og vi hadde sanglek på slutten.Jeg rakk jo ikke alt jeg hadde tenkt, men vi kjører videre på søndagen :0))) Jeg gleder meg! Samtidig tenker jeg  at det er disse gutta (og gjerne jenter som dessverre ikke kommer) som trenger PH`s frivillige mest. Men pga deres historie og hverdag er de er i regelen ganske grenseløse og og ute av kontroll. Det betyr at de i ofte tilbys aktiviteter og lek, framfor strukturell læring. De burde selvfølgelig ha begge deler, for det er jo en sann glede for oss alle å tilegne oss kunnskap og mestre!!!Og for dem er engelsk særdeles viktig, både for å fortelle sin historie, få jobb osv! Så her har jeg en utfordring, Jeg TAR`N!

For en dag!!!

Egentlig er jeg så sliten i hue at jeg knapt kan tenke, men - har jo lyst til å fortelle også:0)) Og debriefing er jo bra!


ABC..., som skoler gjerne begynner med, - dette har vært en utfordrende og intens skoledag! Både i innhold, antall elever og omgivelser.For ikke å si følelsesmessig! Først hadde jeg en time arabisk kl 10 på senteret til Prosject Hope (PH), og nå husker ikke en dritt!  Så litt småprat med folk for deretter å dra til den Islamske skolen kl 11.45. Jeg var sammen med to andre frivillige og vi møtte på rektors kontor. Vi ble servert deilig og søt kaffe, hvorpå rektor forklarte hvilke klasser vi skulle ha. Jeg fikk 5h og 7d. Begge klasser hadde ca 35 gutter i alder fra 8 -12. Jeg hadde ikke forberedt noe spesielt, fordi jeg hadde håpet å være deltagende observatør. Men neida, her var det bare å kjøre på!!! Tror det gikk sånn tålelig greit, introduksjon av meg ved deres spørsmål (på engelsk selvfølgelig) og litt lek for å kartlegge deres nivå (lært kvelden før). Jeg hadde med meg en lærer som oversatte til arabisk om nødvendig, og den ene var virkelig av den gamle skolen.... skjønner? Ellers var det en  snedig opplevelse å være i et islamsk skolebygg med bare gutter! Bra støynivå i gangene, ja, og alle sier "hello, how are you?"i farta! (det gjør de forøvrig over alt!) Og disiplinen var det så som så med, - det likte jeg faktisk :)  Den Islamske skolen er imidlertid privat, og en problemstilling er om det er her ressursene til PH skal brukes? Men den lar vi ligge nå....


Tilbake til senteret igjen, (vi forflytter oss med drosjer), og en hel time fri! Og sulten er jeg, så  gamlebyen er neste, der har de kjempegode falaffler! Herlig, mettende og sunt! Og så koster de ca 4-5 kr.


Nå er kl 15.30 og vi er klare for undervisning i Balata Camp. Denne flyktningeleieren er ca 60 år gammel, drevet av UNWRA (FN), men er for lengst overfylt av folk. De som kom for 60 år siden er jo her ennå, de har fått barn og barna har fått barn osv. De bor under elendige forhold, noen barn løper barbeint, mange er dårlig kledd og forfall og søppel er overalt! Pengestøtten fra FN har overhodet ikke økt i takt med utviklingen, og arbeidsledigheten, analfabetismen og kriminaliteten er høy! Her går du bare ikke alene, hverken dag eller kveld!!!


Men her finnes også et senter oppi det hele;) Lyset gikk riktignok mens vi var der, men da tente vi bare lys i naborommet....Gutta var i alderen 10 - 14 + en på 22 med en nivø på 2 år. Her vet man aldri hvor mange som kommer, fra 2 -15 og som i dag tar det sin tid før man kan starte, de kom jo etterhvert må vite.... Så opplegg og timeplan? Fleksibilitet er stikkordet :0)))


Men det var en utrolig utfordrende og sterk kontrast til alt jeg hadde opplevd så langt denne dagen, solide inntrykk! Jeg fikk en slags følelse av å invadere stedet, ikke høre hjemme der, følte vedmod og tristhet over deres livssituasjon og en slags hjelpesløshet... Samtidig skulle jeg jo spille rollen min, på en måte ikke la meg affisere og være den kommende lærer!!! Det var ganske forvirrende skal jeg si. Og for å være helt ærlig, vet ikke helt hvordan jeg skal gripe det hele an....? Men jeg har jo et drøyt døgn på meg, og i tillegg vet jeg jo at det dreier seg om den lille, kanskje bittelille forskjellen! Men uansett, dette møtet kjennes godt, tro du meg!


Jeg skal ha disse klassene hver søndag og tirsdag, I tillegg er det møte på senteret kl 09 (avlyst i dag) og møte kl 18 på kvelden. I kveld planla vi en tur med barn til en naboby hvor det vises et bra teater. Deretter så vi en film fra krigen i Libanon som også gjorde inntrykk! Så en hektisk, gøy, utfordrende, interessant, meningsfullt og følelsesmessig sterkt dag, - et rungende JA!!! Nå er det kvelden, - i morgen 2 nye klasser! Søvn er nok tingen nå ;0)))

The day of the very beginning

Nablus og Palestina har mer enn forfall, søppel og frustrasjon og by på!!! Palestinerne er utrolig vennlige, interesserte og gjestfrie for å nevne noen karakteristiske trekk. Og her i byen finnes faktisk to tyrkiske bad. Bilde under viser det ene som er 150 år gammelt. Utrolig kult og utrolige priser, 50 shekel ( 1 shekel = kr 1,60) Da får du hele pakka med massage! Skal testes, ja! Det andre er fra krydderfabrikken - her har de alt i mengder, og den deilige lukta!
Men nå over til dagens begivenheter........

......for i dag har jeg vært i Tulkarem, en liten by ca 30 min kjøring fra Nablus. Klassene holdes på et senter drevet av frivillige palestinske kvinner. Det er nemlig mye her som ruller og går på grunn av frivillighet! Sammen med Kate (amerikansk jente på 25 år) hadde jeg mine 2 første klasser som jeg skal overta fra neste lørdag (hun reiser hjem). Det var utrolig spennende, morsomt og inspirerende! Kate hadde kun hatt dem en gang fra før, og nå var det den siste. Men de virket likevel utrolig fornøyde og interesserte. Og jeg, ja jeg fikk mye attention! Jeg skulle jo bli deres nye lærer! Den ene klassen (ca 12) var begynnere og besto av barn, både jenter og gutter, og voksne kvinner. Hele timen gikk til å stille meg spørsmål, jeg svarte, jeg skrev spørsmål og svar på tavla, de leste osv. Og tiden fløy! Den andre klassen var midt på tre hva nivå angår og besto av studenter begge kjønn og voksne kvinner. De intervjuet meg og deretter tema: shopping, en tekst mellom kunde og selger, lesing, trekke ut utrykk, nye ord og deretter rollespill. Veldig artig! Og Kate var kjempeflink og inkluderende - kult::)) Følte meg godt mottatt og gleder meg til å møte dem igjen. Og så var det jo veldig fint å observere da, blir litt roligere av det, ...herlig!!! Men ser også at det høyst ujevne nivået i klassene er ganske så utfordrende! Men jeg skal nok få det til::)) Jobba som en helt i ettermiddag!


Været er bedre, har kasta longsen og solen tittet av og til fram. Det var også herlig å snakke norsk med Andre i dag, her går det i engelsk hele tiden. Og nå gleder jeg meg veldig til  mine første timer i arabisk i morgen. Pluss tre nye klasser da, 2 på the islamic school og en i flyktningeleiren Balati camp. 

Regn, regn gå din vei....

Det bøtter ned og senga har vært min venn fram til kl 13. Eneste stedet en kan holde varmen:) Men ikke på latsida, nei....studert timeplan og de ulike nivåene jeg skal undervise i, blir en utfordring kan jeg love!! En masse ord jeg selv ikke skjønner, og jeg skal være lærer???? Så forberedelser må opplagt til, ganske mye også::)) Her gjelder det å bruke tida riktig, være strukturert og planmessig! I morgen skal jeg være med til en naboby, Tulkarem, hvor jeg neste lørdag skal overta klassen alene...Det blir jo kjempespennende og da får jeg jo i det minste se litt hvordan det gjøres, hva de kan osv. Slik er det ikke med noen av de andre klassene. To klasser på Islamic school, en klasse i en flyktningeleir og en klasse for foreldreløse. 


Etter "studier" fikk jeg endelig gjort yoga, og det gjorde susen! Har nesten ikke rørt meg på en uke, så det var en utrolig herlig følelse av blodsirkulasjon og strekk:) Og mye vil ha mer....måtte bare ut å gå! Så vann i bøtter og spann, - ja takk! Bildet over er fra dagens tur. Byen ligger i en dal og kryper oppover på begge sider. Så her er det trapper og bakker alle veier, søppel og mye forfall. Men ganske beskrivende også, det forteller i klartekst hvilke konsekvenser den seiglivede okkupasjonens  har for palestinerne. Men i dag, fredag, som er helligdag og bønn for menn i moskeen, var det også fotballkamp! Og det hørtes godt kan jeg love, kjempeengasjement på høyde med en cupfinale! Så det er da liv, nok mye som skal ut her også, om ikke mer??! Fotball fungerer jo glimrende i så måte::))


Nettet er tregt og av og på, akkurat rukket å lage tyrkisk kaffe i "pausen". Under er et bilde av et  hus, - det er tomt og ødelagt fordi en familie på 9 ble drept her under den 2. intifadaen (2001). På motsatt side av gata henger minnetavlen, - her glemmes ikke! Nablus er ellers viden kjent for sin olivensåpe og hadde før 2. intifada  ikke mindre enn 30 såpefabrikker, Nå er det 3 igjen! Så det er ikke tvil om at okkupantene vet hva de gjør! 


Og hvordan har jeg så jeg det? Joda, litt roligere og avventende, men også utrolig spent på denne undervisningen;) Det er også lett å gå i baret når det gjelder takt og tone; palestinerne er veldig søte og sugne på kontakt, så en må lære seg noen teknikker. For ryktene går tvert du gjør noe "feil"!!! Og det gjør man jo::)) Ellers bor jeg sammen med 5 andre damer og så langt går det ganske bra. Men uvant og nytt, jada! 
Er ellers spent på morgendagen, skal møte kl 08.00 for å delta med min kommende klasse i Tulkarem!

Reisen Til Nablus

Jerusalem og døra til Jesus fengsel, rakk en rask tur på Via delarosa om morgenen før reisen Nablus. Gamlebyen i Jerusalem er ikke bare vakker og eksotisk, men aldri før har jeg møtt på salmesyngende grupper av turister!!! Ganske spes spør du meg...Var veldig glad for å ha sluppet med ganske kort forhør på Ben Gurion, gode råd og forberedelse må få æren:) Men de ringte opp, ja! og vet sikkert hvor jeg er akkurat nå....Men dem om det. Til Nablus gikk det forrykende greit, ingen stopp ved noen checkpoints, noe som er vanlig akkurat nå. Men andre veien, ja!!! Israels vurdering av sikkerheten avgjør jo intensiteten til enhver tid. Og det ser jo ganske traurig ut rundt og på checkpointene da, vaktårn, veiesperringer, piggtråd osv. Og i det kuperte landet er masse ruiner etter krig og MASSE søppel overalt. Mao . et land som må prioritere det aller viktigste av infrastruktur og menneskelige behov. Det ser ganske herja og fattigslig ut, og det er jo heller ikke rart!!! Okkupasjonen virker sakte men dønn sikkert! Bilder under er fra gamlebyen i Nablus. Det øverste er 

typiske minner om martyrer.

Så til Nablus hvor jeg ble godt mottatt, info, info, guiding, folk og sammenkomst kveldstid hos The Boss. Hyggelig med alt, men sliten også, og mange følelser i sving; glede, frustrasjon, kaos, alenefølelse osv. Det er faktisk litt overveldende og vanskelig å sette ord på akkurat nå...Men etterhvert? Får håpe det:) I dag har jeg fått min timeplan, begynner lørdag og er ganske skremt i øyeblikket! Men får ta en dag av gangen. Har vært hele dagen med Jenny som har gitt velmenende og masse info og tips. Så det er bare å samle seg::))Det er fortsatt drittkaldt både inne og ute så jeg har på alt av ull og drikker varm te - hele tiden!!!